I dag sitter jeg med et nytt perspektiv og kunnskap som jeg ikke hadde i går. Nå har jeg vært med å skrevet plantefamilie skilt, jobbet med Iris programmet, Iris hanheld og snakket med mange biologer og forskere. I løpet av denne praksisen har jeg fått nytt perspektiv over hva det faktisk innebærer å være grønn biolog, og mulighetene innenfor det feltet.
Molekylære metoder i grønn biologi
Mitt første møte med en grønn biolog var med min veileder i Iris programmet, Solveig, en PhD student. Under masteren forsket hun på helvella corium, en sopp art som hun fant ut var to arter ved hjelp av ny DNA sekvenserings-teknologi. Selv om det er grønn forskning er det fortsatt blitt tatt i bruk molekylære metoder. Det er ofte slikt at man tenker at man har funnet alt det å finne i plante riket, men ny forskning viser at det er mer vi ikke vet om og mye av eldre forskning som kan bli rettet på.
Fylogeni
Jeg har senere truffet på en annen PhD-student som bruker fylogeni, hypotesen om det evolusjonære slektskapet mellom arter i samfunn for å finne karaktertrekk som gjør at noen planter i samfunn koeksisterer. Dataen som er benyttet i denne forskningen er hentet fra eksisterende planter og jordprøver med DNA til daværende og eksisterende planter for å finne ut mer om deres karaktertrekk som gjør koeksistensen i de samfunnene mulig. Dette er ganske spennende og unikt ettersom disse prøvene har blitt samlet fra samme område i over 30 år! Det er sjelden det finnes en så veldokumentert data over en så lang tidsperiode. Poenget med denne forsinkningen er å finne karaktertrekkene, om det er kun er et eller en sammensetningen av flere variable trekk som gjør at disse plantene koeksisterer i disse samfunnene. Dette er for å finne en måte å beskytte disse egenskapene på og ta vare på mangfoldet. Det blir brukt molekylær biologi, statistikk og informatikk i tillegg til økologi for å analysere innsamlet data. Heldigvis har jeg fått muligheten til å ta del i denne forskningen og kommer til å jobbe med dette i resten av praksisperioden.
Appropos koblinger
Da jeg søkte på denne praksisplassen tenkte jeg med at jeg skulle jobbe med en del planter og kanskje lære litt mer om planter i håp om å kunne ramse opp egenskaper og virke smart. På begynnelsen av praksisen tenkte jeg at jeg var på dypt vann, men jeg ble godt tatt i mot av mange hyggelige og kunnskapsrike veiledere og biologer som gjorde overgangen veldig morsom og interessant. Jeg har lært mye om planter og plantefamilier. Det er ikke bare å les opp informasjon om hvordan plantene ser ut, men også koble det til bruksområdet og det som er hverdagslig og kjent. Dessuten kan kunnskap om plantenes DNA kobles til historie, kultur, medisin og økonomi. For eksempel rosegravmyrt, catharanthus roseus funnet i Madagsascar inneholder stoffer mot leukemi og har økt overlevelsen fra 10% til 90%. Dette hadde vi ikke visst hadde vi ikke forsket på de. I senere tid har jeg møtt en del utveksling master studenter fra Etiopia og Brasil som forsker på planter som blir brukt i tradisjonell medisin i håp om dokumenterer deres reelle effekt. Dette er ganske spennende.
"Det som gjør noe verdifult er informasjonen bak det, hvor og når..."
Iris er et intuitivt program. Hvor, hvem og når disse plantene har blitt plukket er informasjonen som trengs og er også informasjonen som gjør at disse plantene verdifulle. Det ble derfor brukt mye tid på å føre inn plantene som er plukket i felt i Iris. Mye av tiden gikk faktisk på å finne fram riktige koordinater. Dette er veldig lærerikt i seg selv, ettersom man lærer litt geografi og ekspanderer kjennskapen til noe annet enn Oslo sentrum!
Under skilt-skrivingen snakket vi ofte om ting som var interessante for plantefamilier, om studie og erfaringer. Noe en av mine veiledere sa satte inntrykk, «noe er kun verdifullt når man vet når og hvor den har blitt funnet». Hvor og når-et til objektet, for eksempel en plante eller et dyret, er det som gjør det verdifullt for man har mulighet til å gå tilbake til området og finne noe mer informasjon. Derfor ble det brukt en del tid på å finne og føre riktige koordinater inn i Iris og samtidig lære litt geografi. Appen Iris handheld krevde også at vi stedfestet hvor plantene lå på veksthusene.
Kort og godt, verdt det?
Jeg er nok en hvit biolog, men har fått noe av den grønne sektoren. Jeg har fått nytt perspektiv på alt som er grønt. Er det verdt det? Ja, det gjelder å komme seg ut av sin komfortsone. Arbeidslivet er nok mer variert en et emne man tar bak skolebenken. Denne erfaringen har fått meg til å tenke på å potensielt blir grønnere, men ikke så grønn at sjalusien renner! Det handler ikke bare om planter og morfologi, men alle egenskapene som kan være til nytte for oss og klima!
