Nå er arbeidspraksisen ferdig og jeg har fått vært med på noen flere prosjekter. Jeg fikk være med på noe mer feltarbeid med rovdyravdelingen hvor vi flyttet viltkameraer til nye områder og hentet inn minnebrikker (disse bildene jeg har sortert på kontoret). Dagen startet på kontoret hvor vi la opp vår egen rute med kameraer vi skulle ta i løpet av dagen. Deretter kjørte vi en gammel bil rundt i Oslo-Østfold-Akershus området, og etter en opplæringsdag dro vi praksisstudenter to og to ut alene. Det var mye kjøring og mindre gåing i skog enn tidligere felt, og det var ikke alltid like lett å finne frem til kameraene som stod ute i skogen. Selv med GPS endte vi med å gå ned litt for bratte skråninger og i myrer for å komme frem. Når vi skulle sette opp kameraet på et nytt sted måtte vi prøve å sette kameraet i en bra retning hvor vi både unngikk sola og at det var grener og bregner som utløser kameraet. Et kamera som er satt opp på et dårlig sted ender med at vi får flere tusen bilder av for eksempel bregner som vaier i vinden. Dette skaper mye unødvendig jobb.
Videre har jeg jobbet resten på laboratoriet til NINA på forskningsparken. Her så vi på hvilke arter som fantes i ulike kroksjøer med ulik vannkvalitet. Vi så hovedsakelig på hoppekreps og vannlopper, hvor vi blant annet gjenkjente at noen arter var bedre tilpasset oksygenfattig vann enn andre. Vi lærte blant annet at kroksjøer vokser raskere igjen i dag på grunn av avrenning fra jordbruk, og dermed sammen med bebyggelse i nærområde, er kroksjøer en rødlistet økotype. Det er vanskelig å avgjøre om det skal gjøres tiltak for å hindre gjengroing av kroksjøer og dermed tap av plante og dyremangfold eller om naturen skal gå sin gang. Dette prosjektet var i samarbeid med NIVA (Norsk Institutt for Vannforskning) og med botanikere på NINA.
På labben fikk jeg også delta på et prosjekt hvor de undersøkte samspillet mellom humler (og andre pollinatorer) og antall blåbær. Dette gjorde de ved å bruke ulike maskestørrelser for å endre besøksfrekvensen av pollinatorer på blåbær blomstene, hvor små masker førte til mindre tilgang for humlene og store masker førte til flere humler. De utførte dette eksperimentet i skogen, skoggrensa og på fjellet. Resultatene fra dette vil si noe om hvordan dette samspillet påvirkes av klimaendringer. Min oppgave på laboratoriet var å dissekere blåbær og telle antall frø i blåbærene fra ulike områder. Det var overraskende mange frø per blåbær og noen hadde over hundre små frø. Etter vi telte frøene, tørket vi de slik at de kunne veies, og deretter plottet inn dataene i et dokument.
Avsluttende tanker
Etter nå 140 timer over 10 uker har jeg nå vært borti bildesortering, punching av data, planlegging, møter, feltarbeid og laboratoriearbeid. Jeg har fått et innblikk i hvordan det er å være biolog og hvordan det er å være ansatt hos NINA, om det er som forsker eller ikke. Jeg har skjønt at for å kunne jobbe i felt så kreves det mye planlegging på forhånd og mye etterarbeid etter ukene i felt. Under feltperioden så har man ikke tid til så mye annet og det gjelder å være rask med å samle inn data før sesongen er over. Å være biolog kan innebære å ha en veldig variert jobb, hvor sommeren er hektisk og vinterperioden er rolig. Som forsker har jeg skjønt at det er konkurranse om penger til forskning og at man må aktivt finne nye forskningsprosjekter til seg selv, som kan føre til at i noen perioder har man mange prosjekter mens i andre perioder er det mindre å gjøre. Det kan være et veldig usikkert yrke. Men til tross for det virker det å være biolog sykt spennende. Jeg likte spesielt tiden i felt, men også kontorarbeid og laboratoriearbeid var veldig interessant. Og det føltes verdt å bruke tid på punching av data når man får et resultat for alt arbeidet man har gjort i felt og på lab. Jeg har blitt mer sikker på at det å være biolog med en variert hverdag, er noe for meg.
Praksisen hos NINA har vært over alle forventninger. Jeg var litt i tvil da dette er et pilotprosjekt som ikke har blitt arrangert før, men både de ansatte ved UiO og ved NINA har lagt opp slik at vi har fått mest mulig ut av det å være praksisstudenter. Det har vært kjempe givende å få et innblikk i ulike arbeidsmetoder og retninger innen biologi. Jeg vil absolutt anbefale dette til alle studenter
