Foran meg på skjermen ser jeg bilder av uforstyrret dyreliv, av grevlinger som leker og av en gaupe som vandrer mellom trærne. Bilde etter bilde ser jeg dyr passere, snuse på kamera og passe på sine små. På et lite kontor i Oslo by føles plutselig naturen nærmere og dyrelivet mer virkelig enn noen skogstur jeg før har vært på.
Det nye emnet
Like før sommeren kom mailen om at studenter på Biovitenskap endelig kunne søke på et helt nytt emne, nemlig Arbeidspraksis i Biovitenskap. Innen Biovitenskap finnes det utallige muligheter og retninger du kan velge, enten du digger sopp eller vil undersøke DNA-sekvenser. Det er så mange ulike måter å jobbe med biologi på, men alle disse valgene kan noen ganger føles litt overveldende med tanke på livet etter studiene. Jeg ble derfor utrolig glad da jeg hørte at Biovitenskap sitt nye emne hadde inngått en avtale med blant annet Norsk Institutt for Naturforskning (NINA). Dette åpnet opp for nye erfaringer og muligheten til å få innsyn i en arbeidsplass som kan gi inspirasjon i veien videre gjennom studietiden, og kanskje et senere karrierevalg.
Prosjekt: Viltkameraer
NINA er en arbeidsplass med mange fagområder og er Norges største miljøinstitutt, hvor avdelingen deres i Oslo blant annet jobber med naturovervåkning og artskunnskaper. Et av prosjektene vi som studenter skal delta på gjennom høsten er innsamling av data fra viltkameraer plassert over hele landet. Viltkameraene skal sjekkes, og dataene hentet fra kameraene skal sorteres og bearbeides, slik at det kan kartlegges hvilke arter som ferdes i skogene våre.
Som en ung, håpefull biologistudent var så klart beskrivelsen til praksisprosjektet hos NINA svært innbydende når det ble nevnt både viltkameraer og felt i samme setning. Hvilke typer data det var vi studentene skulle gjennomgå var litt uklart for en som aldri har vært med på noe lignende tidligere, og jeg så for meg det verste av statistiske analyser og kompliserte dataferdigheter. Det skulle heldigvis vise seg at jeg ikke hadde noen grunn til bekymring, for bare timen inn i min første dag på kontoret hos NINA klikket jeg meg igjennom bilde etter bilde av natur og dyreliv.
Bilde etter bilde
En skulle kanskje tro at det å sitte seks timer foran en PC-skjerm og klikke seg gjennom hundrevis av bilder fra samme lokasjon, ett viltkamera etter det andre, vil gjøre deg søvnig til slutt, men slik har det altså ikke blitt. Til tross for at de samme dyrene stadig dukker opp, er det alltid noe nytt å fundere seg over for hvert bilde man ser. Bildet på skjermen kan være svært utydelig, og det må et skarpt blikk til for å se hvilken art det er som lusker gjennom krattet. Å se gaupe eller ulv på viltkameraene for første, ja til og med for fjerde gang, det er like spesielt og fasinerende hver gang. Dette er virkelige dyr som holder til i skogene våre, og her på det lille kontoret hos NINA i Oslo kan jeg sitte og følge med på dem.
