Prøvedesign
Artsdatabanken har en oversikt over alle vannsamlinger med registrert amfibieforekomst, og rundt hundre av disse vannene og tjernene blir det tatt prøver av i prosjektet.
Rundt 30-35 vann ble tatt prøver av i mai, ca like mange i midten av juli, og de siste i starten av september. I tillegg tas det prøver fra de fem vannene hvor B. dendrobatidis ble funnet alle tre gangene, både i mai, juli og september. En av tankene med å spre prøvene i tid, er å forsøke å finne det beste tidspunktet for prøvetaking, altså når sjansen er størst for å få positive prøveresultater.
En dag i felt
Jeg ble med en miljøkonsulent, som er innleid for å gjøre prøvetakingen for eDNA Solutions, på de siste prøvetakingene i den første helgen i september. Det ble svært mye bilkjøring, for å få spredt prøvetakingene tilstrekkelig. Eksempelvis kjørte vi til Brummundal, via Kongsvinger og tilbake til Oslo på lørdagen. 12 timer i bil, ofte på små skogsveier for å finne tjernene vi skulle ta prøver fra, ble tidvis litt mye for meg som ikke har klart å vokse av meg bilsyke helt, men bortsett fra tidvis kvalme var det veldig trivelig! Vi brukte kartet fra artsdatabanken til å finne vann vi kunne ta prøver av, og iløpet av en dag fikk vi tatt rundt ti prøver. Jeg skulle egentlig fungere som kartleser, men vi fant fort ut at jeg ikke skulle stirre så mye i kartene mens vi kjørte, så jeg fikk heller ta litt ekstra med prøver.
Når vi finner et vann som egner seg for prøvetaking, filtrerer vi vannet. Dette gjøres ved å fylle en stor sprøyte, og sprøyte vannet gjennom et filter som binder til seg DNA-fragmenter. Filterene lagres i en tank med flytende nitrogen vi hadde med oss i bilen (flytende nitrogen er superkaldt, rundt -200℃), slik at prøvene ikke ødelegges.
I tillegg samler vi inn metadata som temperatur, turbiditet og konduktivitet (hhv mål på løste stoffer og mengden salt i vannet, kort forklart).
Neste steg blir å behandle prøvene på lab, og se om vi finner tegn til sopp. Det får dere høre mer om i neste innlegg!
