I forrige blogginnlegg nevnte jeg at jeg ville være med på flere prosjekter i NINA, og det har jeg fått prøve nå. En dag fikk jeg være med ut til Tyrifjorden, en stor innsjø vest for Oslo, for å ta prøver (for meg som ikke akkurat er lokalkjent i området var det litt rart at en innsjø kalles for fjord). Denne dagen skulle vi ta prøver for å finne ut hvilke dyr som finnes i vannet. Vi lette hovedsakelig etter små krepsdyr som hoppekreps, men noen ganger kom det også med små fisk og insektlarver i prøveglassene.
På leting etter krepsdyr
Hoppekreps er en type små krepsdyr som det finnes svært mange av både i havet og i ferskvann, og det finnes mange forskjellige arter. De fleste er bare noen få millimeter lange. Hvis du har hørt om raudåte, så er det et godt eksempel på hoppekreps (men den lever i saltvann). Selv om dyrene er så små at vi knapt kan se dem, er de viktige for mangfoldet i naturen. En av grunnene til at det er så interessant med slike smådyr er at en biolog vil kunne si mye om hvilken type vann en prøve kommer fra bare ved å se på hvilke dyr som finnes i den. Prøvene vi tok av Tyrifjorden skal brukes til et stort prosjekt med overvåkning av innsjøer i Norge.
For å fange hoppekreps og andre dyr sto vi på land og brukte en planktonhåv. Håven skrapte vi et stykke langs bunnen av innsjøen, før vi skylte innholdet av håven ned i et glass. I løpet av dagen målte vi også temperatur og oksygennivå og i to tjern i nærheten av Tyrifjorden. Til det brukte vi en sensor som var bundet fast i et tau med merking for hver meter. Sensoren ble senket ned en meter av gangen, slik at vi kunne registrere hvordan temperaturen og oksygennivået endret seg i dybden. Vi målte også noe som heter siktedyp. Å måle siktedyp betyr at man senker ned en hvit skive for å se hvor langt ned man kan senke den før man ikke kan se den.
Hvorfor gjør vi målinger
Hensikten med å måle siktedyp er å finne ut hvor klart og gjennomsiktig vannet er. Klarheten kan fortelle noe om algeveksten i vannet, og hvor næringsrikt eller næringsfattig vannet er. En av grunnene til at det dette er viktig å måle er at overgjødsling fra mennesker, for eksempel kloakk-utslipp bruk av mye kunstgjødsel, kan gjøre vann mer næringsrikt. Det kan føre til så mye algevekst at oksygenet i vannet brukes opp når algene brytes ned, og vannet blir grumsete og mørkt. Det kan også gjøre vannet surere. Dette, sammen med sur nedbør, gir et dårlig miljø for fisk og andre dyr som lever i vannet. Disse problemene har heldigvis bedret seg mye i Norge i dag, men det er fortsatt viktig å overvåke og kartlegge vassdrag.
Arbeid i det fri
Ute i felt fikk jeg oppleve hvordan det er å arbeide med store prosjekter. Selv om jeg har vært i felt før på studiet, var det nytt for meg å få være med på å samle inn prøver og data som skal brukes til ekte forsøk, som faktisk skal publiseres. Jeg synes at dagen i felt var en veldig fin arbeidsdag, og jeg håper at jeg en dag kan arbeide med noe der jeg får noen dager utendørs.
Jeg gleder meg også til å få være med på lab senere i høst. Da håper jeg å lære mer om det neste steget fra prøvene samles inn i felt og videre mot den ferdige rapporten.
