Øyene utenfor Oslo
Oslos øyer er kalkrike, noe som skiller seg ut fra andre steder i Oslo som for eksempel nordmarka. Deres solrike, tørre somre og milde vintre gir et passende miljø for flere unike plantearter. Et av problemstillingene vi møter på nå er at fremmede hageplanter fra tidligere boliger begynner å dominere landskapet og kan potensielt true innfødte arter. Som vi senere finner ut er det enkelte arter som skulle være her som vi ikke klarer å finne under dette besøket. Vi håper det ikke betyr at de er forsvunnet, ettersom dette kan bety at arten er borte.
Tilbake i NINA neste arbeidsdag er det arbeid med feltkamera igjen. Med en kopp kaffe som fyller omgivelsene med mild kaffeduft skikker jeg etter skikkelser på bildet. Denne dagen oppdager jeg at enkelte kameraer viser flere elg, mens andre domineres av harer. Der kameraene er satt opp ved vei vises flere ulv, noe som kan forklares av at det er enklere å vandre der enn gjennom dyp snø i skogen. Gir mening, jeg hadde gjort det samme.
NINAs fagområder
Rundt lunshbordet feires en bursdag med gode kaker og fine taler. Det er et stort bord som fylles opp av de som jobber i stiftelsen, fra ulike fagfelt som biologi og samfunnsfag. En ting som overrasket meg ved NINA er nettopp hvor bredt det er av fagområder her og hvordan disse samarbeider, ettersom jeg tidligere antok at det for det meste var biologer.
Om noen dager skal jeg ut i felt og bidra med oppsett av feltkameraer på viltoverganger, noe jeg gleder meg veldig til. Kameraene er fylt opp med nye batterier og fungerende blitz for å fange det som passerer forbi, og det blir spennende å se hvordan de settes opp og mål til referansebilder. Referansebildene brukes senere under sorteringen av bilder for å se hvor langt unna dyret er når bildet tas, og består av målepinner med et par meters mellomrom. Da skal vi også sette opp tellere som dokumenterer hvor mange mennesker som går forbi, for å se hvordan menneskelig aktivitet påvirker naturen. Det blir kult!
Til neste gang, Katrine
