Sikring av artsmangfold med TransForest

Kulturlandskaper gror igjen av tett skog. Er det mulig å sikre det rike artsmangfoldet som en gang trivdes i disse områdene gjennom en transformering av de gjengrodde skogene? Dette fikk jeg en smakebit av gjennom prosjektet TransForest.

Venstre bilde: løvtrær som strekker seg opp mot himmelen. Høyre bilde: To menn som går i tett skog.

Ute i felt sammen med to forskere fra NINA med prosjektet TransForest. Foto:June Helèn Gabrielsen, UiO.

De gamle kulturlandskapene i landet vårt er i ferd med å gro igjen av tett skog, og denne gjengroingen fører til at kun de mest konkurransedyktige artene klarer å etablere seg. Dette gjør at vi får et mindre mangfold av arter i naturen vår, og mange av plantene og dyrene vi trenger i naturen risikerer å forsvinne fra områdene de en gang trivdes i.

Fra kontorstol til gummistøvler

Mitt første møte med Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) gjennom arbeidspraksis i Biovitenskap var et hyggelig kontorlandskap midt i Oslo by. Jeg har trivdes godt i jungelen av bokhyller og PC-skjermer så langt, men som biolog er man ofte så heldig at arbeidsplassen også strekker seg ut i naturen. Etter noen dager med kontortid innendørs var det på tide å dra på seg turklærne, for det neste jeg skulle få bli med på var feltarbeid gjennom NINAs prosjekt TransForest.

Gjengroing av kulturlandskap i landet vårt kan ha en negativ innvirkning for både planter og dyr som trenger åpne leveområder for å klare etablere seg, og prosjektet TransForest ønsker å teste ut om tynning av disse områdene kan gjøre en forskjell for artsmangfoldet. Når en tynner ut skogen i disse områdene innebærer dette at man fjerner konkurransedyktige arter som bartrær og bjørk, slik at blant annet løvtrær får sjansen til å vokse. Jeg fikk bli med ut sammen med to forskere fra NINA, hvor min oppgave var å registrere antall nye ask som hadde vokst til som en følge av tynningen.

Prosjekt: Asketrær

Jobben min var med andre ord ganske så grei, jeg skulle rett og slett telle antall ask langs en markert linje og måle høyden til alle de små trærne. Trærne hadde heldigvis ikke rukket å vokse seg så mye større enn meg selv, og de fleste nådde meg så vidt til knærne. Vi bevegde oss gjennom to ulike soner av skogsområdet vi befant oss i, der et område var behandlet med tynning, og det andre området fungerte som en kontroll der det ikke var gjort noe med skogen. Til tross for at jeg ikke har sett all den innsamlede dataen med resultater fra prosjektet, da dette skal bearbeides utover vinteren, var det ingen tvil om at det fantes flere små ask i de behandlede områdene vi undersøkte enn i kontrollområdene. Dette kan potensielt bety at tynningen av de gjengrodde kulturlandskapene vi dro til har hatt en positiv effekt av jobben som er gjort via TransForest prosjektet.

Langs den hvite linjen skulle jeg telle antall ask (selve asken kan man se et eksempel på nederst til høyre) og registerer alt jeg fant i et skjema. Foto: June Helèn Gabrielsen, UiO.

Hverdagen i felt

Jeg må si at det har vært utrolig gøy og lærerikt å bli med ut sammen med engasjerte forskere i deres felthverdag, og glad jeg fikk muligheten til å bidra i et prosjekt som kan ha positive konsekvenser for kulturlandskapets fremtid. Jeg har fått ta turen til steder jeg ellers aldri ville reist til, og dette er kanskje noe av det fineste med en hverdag ute i felt. Det å kunne jobbe på et kontor midt i Oslo den ene dagen, for så innerste marka den neste, er en av mange grunner til at opplevelsen som praksisstudent hos NINA virkelig byr på fantastiske erfaringer.

 

Av June Helèn Gabrielsen
Publisert 21. nov. 2019 13:08 - Sist endret 29. mars 2022 08:07
Biopraksis

Biopraksis

Denne bloggen er skrevet av biovitenskapsstudenter i praksisopphold, som tilbys som en del av emnet "BIOS3050 - Arbeidspraksis i biovitenskap" ved Institutt for biovitenskap.