Biopraksis - Side 5

Er du student på UiO har du kanskje lagt merke til veggene i Kristine Bonnevies hus. Plakater om fuglesang i byen, marine bunndyr og mye, mye mer er å se i det man går til undervisningstimer. Disse plakatene blir brukt for å presentere data fra vitenskapelige rapporter. For i forskning er det nemlig ikke bare viktig å generere data, men også å kunne bearbeide og presentere disse dataene. Og det er akkurat dette jeg driver med nå.

Hva visste jeg om at man kanskje burde velge samfunnsøkonomi når jeg sto å valgte fag til mitt biologistudie. Gjennom mitt arbeid i arbeidspraksis hos Vitenskapskomiteen for mat og miljø blir jeg påminnet fordelen med en flerfaglig kompetanse. Jeg skulle gjerne ønske jeg hadde mer forståelse innen både samfunnsøkonomi og statistikk for å være bedre rustet til å forstå og drøfte faglitteraturen jeg har vært borti. Dette kom av at jeg til tider følte jeg sto på bar bakke til å ta slutninger jeg ikke følte jeg hadde nok faglig kompetanse til å ta. Heldigvis kan jeg lene meg på tanken om at jeg fremdeles er student. Den lenestolen slutter dessverre også å eksistere en dag. Da er det gjerne meg selv jeg må lene meg på.

Det er tidlig om morgenen på Østenjsøvannet, tåken har lagt seg som et tynt silketeppe over vannet mens vi trasker langs stien. Vi går gjennom det høye, stikkende, gule sivet og ankommer vannkanten. Her drar vi håvene langs den grumsete vannbunden og drar opp flere ulike bunndyr. Vi skraper håvene langs den mørke vannkanten og fisker opp utrolig mange forskjellige arter av bunndyr som vi kan bruke til undervisningsdagen. Ved å vise til bunndyrene fysisk kan vi øke kunnskapen og forståelsen av naturen gjennom opplevelser med elevene.

I mitt forrige blogginnlegg snakket jeg i det lange om arealnøytralitet. Jeg snakket om hvordan tiltakshierarkiet skal sikre at man unngår de viktigste naturområdene, og kompenserer for områder man ikke klarer å styre unna. Dette skulle være et verktøy for å oppnå arealnøytralitet. Men det er et ledd til jeg vil snakke om i prosessen. Et viktig ledd.

En av mine arbeidsoppgaver hos Sabima er å legge inn sjeldne arter fra mediebildet i artsobservasjoner, så jeg kommer over mange spennende funn fra Norge. Det har vært obersvert både hvalrosser, havskillpadder og månefisker.

I de siste årene har fremveksten av digitale datamaskiner ført til en rask utvikling i fagfeltet informatikk. Bioinformatikk, som bygger til dels på informatikk, har derfor blitt et spesielt viktig forskningsområde innenfor biologi.

Når man skal planlegge en feiring av den globale fiskemigreringdagen og lage flotte instabilder er det fint å ha en jobbpartner under praksisen som er med på hjemmekontoret!

Naturen er ikke bare et fint sted å gå tur. Den sørger også for at vi får mat og vann. Naturen sørger til og med for luften vi puster inn I dag peker tungtveiende rapporter slik som FNs naturpanel (IPBES) på at verden befinner seg i en naturkrise. Naturkrisen har en negativ innvirkning på klimakrisen, og omvendt. Derfor er det viktig at begge krisene løses sammen, og ikke på bekostning av hverandre. Hovedårsaken til den globale naturkrisen er arealbruken og de omfattende arealendringene. Men hvorfor er naturkrisen et tema i Norge, som er vi opplever som dekket av uberørt villmark?

En konflikt som aldri vil ta slutt. Selv om rovdyrkonflikten aldri kommer til å finne en ende finnes det verktøy for å dempe den polariserte debatten. Dette er en del av jobben NINA gjør i forbindelse med rovdyrforskningen.

Jeg har lært utrolig mye spennende under studiene, men hva kan jeg bruke det til? Nå har jeg vært hos Diatec Monoclonals i to måneder, og jeg har fått et lite innblikk i hvordan arbeidslivet faktisk er. Så hva gjør jeg egentlig hos bioteknologiselskapet?