Biopraksis - Side 7

Like under beina dine, under det du selv kanskje anser som gulvet, ligger det et tykt lag med betong. Kompakt, næringsfattig og tung masse som sørger for god isolering og støydemping i moderne bygg. Denne steinharde massen kan da utenkelig være hjem for levende organismer. Eller er den det?

Våtmark en type landskap som står ovenfor en stor trussel i Norge, hvordan kan man få ut viktigheten av bevaringen og restaureringen av det til folket? Det jobber Naturveilederne på Våtmark Besøkssenter i Oslo med!

Under parketten eller i kjelleren i de fleste bygninger finner vi betong; et materiale som i teorien er helt sterilt og ulevelig. Men de seneste årene har man funnet ut at noen steder vokser det små, hårete utvekster i ulike farger og former: de fryktede muggsoppene.

Regjeringen har satt strenge krav for bestandene av de fire store rovdyrene – gaupe, jerv, bjørn og ulv. Hvert år skal det være 65 ungekull av gaupe, 39 av jerv, 13 av brunbjørn og 4-6 av ulv. Da jeg leste dette første gang tenkte jeg «Hvordan i all verden kan man kartlegge bestander så nøye?». En av løsningene på dette finnes i NINAs kontorer.

Havnespy, eller japansk sjøpung som den også blir kalt, er en kolonidannende art av sekkedyr som truer med å kolonisere norskekysten. Derfor har Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM), der jeg er så heldig å ha arbeidspraksis, fått i oppdrag av miljødirektoratet å utføre en risikovurdering av etablering og spredning i norske økosystemer, samt legge frem mulige tiltak som kan iverksettes allerede denne sesongen.

Små kamuflasjefargede kamera plassert på strategiske steder i skogsområder er satt opp for å observere rovdyr, hjortedyr og andre dyr som vi finner i norsk natur. Viltkameraene tar automatisk bilde av dyr som passerer og dette har blitt et av viltforskningens viktigste hjelpemidler verden over. Det er en skånsom og ikke-invasiv metode som gir mindre forstyrrelse for dyrene enn en tradisjonell metodikk som innebærer fangst og GPS-merking. Gjennom Norsk institutt for naturforsknings (NINA) prosjekt SCANDCAM samles det bildemateriell for å kunne kartlegge bl.a. rovdyrs og byttedyrs aktivitetsmønstre og samspillet imellom dem, habitatseleksjon, demografi og effekter av menneskelig aktivitet.

Det er fuglekvittring i lufta, et ekorn står på matbrettet og forsyner seg med dagens herremåltid og rundt oss løper små barn som leter etter spor fra dyr i skogen. Vi finner både ekornspor, musespor og forskjellige fuglespor i snøen. Fuglefjær ligger spredt rundt oss etter hete kamper med hauken og i bunnen av et tre finner vi et revehi.

Jeg vet ikke hvor mange ganger familiemedlemmer og venner har stilt meg et spørsmål av typen «Hva kan du jobbe som når du er ferdig med en bachelor i biovitenskap?». Selv må jeg innrømme at jeg har slitt med å svare på dette.

Naturen har historisk sett vært menneskers største trussel og overgriper. Menneskers kunnskapsevne har ført med seg enorme endringer. Naturen er i dag mye mer enn en trussel. Dette var kanskje ikke aktuelt før vi hadde en viss evne til å bruke vår kunnskap i kampen mot den? Mens noen ligger og nyter sjøbrisen i båten sin en fin sommerdag, er det andre som fortsatt arbeider for å beholde naturen slik vi kjenner den. Før påskeidyllen inntrer er det arbeid som må gjøres. En av dem er en hastesak knyttet til havets biomangfold. Det er oppdaget havnespy i områder langs norskekysten som alt er i god sving med å erobre havets bunn.

Antistoff har vi alle hørt en del om de siste to årene. Under denne pandemien har kanskje noen av oss hørt at antistoff er ekstremt viktig for å bekjempe Covid-19 sykdom, men hva er egentlig et antistoff? Et antistoff er et type protein som gjenkjenner og binder til virus eller bakterier, og bekjemper dem, noe som vil forhindre sykdom i kroppen vår. Men i tillegg til dette har antistoff også ekstremt mange andre nytter!