Sola skinner meg i ansiktet når jeg går nedover mot båthavna. I sekken har jeg med kikkert og kamera. På en mandag morgen er de fleste på jobb, men jeg skal endelig få oppleve en sjøfuglkoloni på nært hold. Gjennom Sabima har jeg fått sjansen til å dra på tur med ornitolog og måkeekspert Morten Helberg. Turen går til sjøfuglkolonien på Søndre Skjælholmen i Oslofjorden. Vi setter oss i motorbåten og så bærer det avgårde ut på blikkstille vann.
Sildemåkeparet
Når vi nærmer oss den gresskledde holmen, øker lyden av måkene. De følger nøye med på oss og vi spionerer tilbake gjennom kikkertene. Hvite måkehoder titter opp mellom steiner og gress der de ligger og ruger på eggene sine. Morten tar bilder av måkene med en stor kameralinse. Vi prøver å ta bilde av måker med ring rundt foten. God zoom gjør det lettere å lese av tall og bokstaver på ringene. Ringnumrene blir lagt inn i en database der blant annet forskere kan se hvor måker hekker og vandrer. På holmen står et sildemåkepar merket J598A og J347N, de har vært sammen siden 2016. Etter hekketiden, drar hun til Spania og han til Frankrike for å overvintre. De trives i avstandsforholdet og det er kanskje greit med en pause fra hverandre iblant?
Drama og hierarki
Søndre Skjælholmen er et tøft og hierarkisk nabolag. Det er ikke tilfeldig hvem som hekker hvor. Svartbaken, den største måken av de alle, pleier å kapre hekkeplassene med panoramautsikt øverst på holmen. Litt lavere i terrenget hekker ofte gråmåka, og nederst hekker mange sildemåker. Nabolaget ser fredelig ut, men i løpet av få sekunder går kolonien fra rolig til kaotisk. En hønsehauk har kommet på besøk og er sulten på egg. Over hundre måker gjør seg klare til å forsvare kolonien, de letter og roper høyt. Samarbeidet lykkes og de klarer å jage bort hønsehauken, men de er ikke kvitt alle besøkende enda.
Fugleinfluensa
Vi hopper ut av motorbåten og legger fort merke til at det ikke bare er hekkende sjøfugler som holder til på Skjælholmen. Jordrottene har gravd et uendelig nettverk av hull og ganger under den gresskledde bakken. For hvert skritt jeg tar synker skoene mine sakte ned i det porøse terrenget. Etterhvert innser jeg også at det som farger bakken grønn er frisk gressløk. Blant jordrotteganger og gressløk finner vi tre nylig avdøde fugler, to gråmåker og en hvitkinngås. I 2020 ble det oppdaget et svært smittsomt influensavirus hos fugler i Norge. Morten vil teste de døde fuglene og flere hvitkinngjess for fugleinfluensa og testmetoden ligner en korona-test. Å teste en død gås går rolig for seg, men å teste hekkende gjess krever mer innsats,
På eiendommen til en hissig hvitkinngås
Neste i køen for testing er et av øyas eldste hvitkinngåsepar. Hannen prøver å forsvare hunnen og reiret når vi nærmer oss. Han hveser som en drage, den rosa tungen med små tagger kommer til syne, han flakser med vingene og gjør seg stor. Hunnen ser upåvirket ut, kanskje lite imponert over partnerens innsats? Morten fanger han etter få sekunder. Deretter trekkes det en tøypose over hode og kroppen for å roe ned individet. Testen gjennomføres skånsomt og raskt. Etter syv vellykkede tester tråkker vi forsiktig videre bortover øya på vei tilbake til båten. Hva vil testene vise?
Avslutning
Som biopraksisstudent har jeg fått muligheten til å komme meg ut i felt, starte uka på annerledes måte og aktivt bruke min nye kunnskap om sjøfugler. Jeg har også fått helt nye interesser jeg skal ta med meg videre i livet. En spennende verden åpner seg når man blir kjent med sjøfuglene! Jeg håper at naboene våre i fjorden fortsatt holder seg friske og trygge, heldigvis testet alle negativt.
