Forskning og utdanning i 2024

Forskningsmiljøene har hatt god produksjon og publisert i høyt rangerte vitenskapstidsskrifter. Studentene fullførte gradene som enten bachelor, master eller PhD.

2024 var også vært ekstraordinært med en nasjonal evaluering av forskningen som blir gjort innen realfagene i Norge. Parallelt med forskningen og undervisningen intensiverte forberedelsene for flytting til nybygg. Kontorer, laber og lagre har startet ryddingen for fullt. I løpet av 2026 skal store deler av Kjemisk institutt flytte til Forskningsparken og til Livsvitenskapsbygget.

Evalueringen gav forskningen gode skår

Den nasjonale evaluereringen av all forskning innen realfag i Norge, EVALNAT, ble gjort i regi av Norges forskningsråd. Vi fikk gode skussmål på mange av våre fagmiljøer. Dette er vi fornøyde med, på samme tid jobber vi for å styrke forskningsarbeidet ytterliggere.

Utdanner kandidater for jobber innen fornybar energi, helse og miljø - og kjemilærere i skolen

Kjernevirksomheten til instituttet er forskning og utdanning. Forskningen og utdanningen ved Kjemisk institutt skiller seg fra andre institutter med at omfattende og praktisk arbeid skjer på lab. Vi har også en sterk tyngde på teoretiske forskningsretninger innen kjemi.

I 2024 hadde vi:

•  17 avlagte doktorgrader
•  17 kandidater fullførte mastergraden på Kjemi-programmet
•  6 kandidater fullførte mastergraden på programmet for Materialvitenskap for energi- og nanoteknologi
•  4 kandidater fullførte masterspesialisering på lektorprogrammet
•  Og totalt 17 fullførte bachelorgraden i Kjemi og biokjemi/Fornybar energi og nanoteknologi

Godt forskningsår

Som andre institutter er Kjemisk institutt avhengig av eksternt finansiert virksomhet. Det betyr at forskerne våre bruker mye tid på søknadsskriving, noe som har gitt både oppturer og nedturer.

Instituttleder Stian Svelle er optimistisk: 

 - Vi jobber godt med jakten på nye prosjekter. Det blir særlig spennende å se hvordan det går med de nye initiativene innen kunstig intelligens og nye SFF-sentre. Her tror jeg at vi har gode sjanser!

Gladsaker fra forskningsseksjonene 

Stian understreker at det skjer veldig mye bra på instituttet. På vegne av seksjonslederne kan han informere om noen av de største suksessene fra 2024: 

• Seksjon for teoretisk kjemi ønsker å trekke frem at forskningen de har gjort på Grignard-reaksjonen ble fremhevet i den franske avisen Le Monde. 2024 ble et av seksjonen eller senterets mest produktive år med (foreløpig) 80 vitenskapelige artikler publisert! De hadde også 4 stipendiater som disputerte i teoretisk kjemi i 2024.
• Seksjon for kjemisk livsvitenskap er stolte av tilslag på et Marie Curie nettverksprosjekt. De melder også om god publisering, blant annet i JACS og Small Structure. Ute Krengel har også publisert en review om allosteri etter fire års hardt arbeid. Og ikke minst har det blitt sendt en ny søknad om forskerskole i integrert strukturbiologi og cellebiologi. Hanne Røberg-Larsen og Steven Wilson jobber med innovasjon og har fått midler fra NFR, Novo Nordisk, og SPARK, som er innovasjonsprogrammet til UiO:Livsvitenskap. Håvard Jenssen har også kommet til som ny førsteamanuensis i myke materialer.
• For Seksjon for kjemididaktikk er årets høydepunkt å ha fått tilslag på midler til Erasmus+ samarbeidspartnerskap (og fra Thaulows legat) slik at de kan utvikle undervisningsmoduler om kjemikaliesikkerhet for lærere.
• Seksjon for katalyse og organisk kjemi melder om begeistring for sammenslåingen av seksjonene, noe som vil gjøre det mulig å videreutvikle aktivitetene innen organisk kjemi. De gleder seg til Marte Holmsen begynner som førsteamanuensis på NMR-laben neste år. Bjørnar Arstad – med spesialkompetanse i faststoff NMR – har også startet som førsteamanuensis II ved NMR-laben nå i desember. Til sist har Evgeniy Redekop gått over i fast stilling. Seksjonen har også fått finansiering fra FRIPRO – det er faktisk mulig.
• Seksjon for uorganisk materialkjemi er glade for at Henrik Sønsteby startet som førsteamanuensis i januar. Henrik er i gang med EU-prosjektet CONCEPT, og han har også fått finansiering fra flere kilder, blant annet fra teknologigiganten Intel. Seksjonen har fått nye diffraktometre for batteriforskning og annen materialforskning. De har også fått AVIT-midler til nytt elektronmikroskop. 6 PhD-kandidater har disputert.
• Seksjon jobber godt med innovasjon fra iCSI-senteret og har nå signert avtaler med Yara og edelmetallselskapet K.A.Rasmussen om rettighetene til nyvinninger knyttet til fangst av edelmetaller i prosesskjemiindustrien.
• Atmosfærekjemi ønsker å trekke frem en publikasjon i Science – det henger veldig høyt – samt at de har gjort målinger i et stort prosjekt sammen med NASA.
• Seksjon for elektrokjemi lykkes godt med prosjektene. De er med på EU-prosjektet HYPPER med Valencia. Jonathan Polfus og Sakis Chatzitakis har også fått støtte fra NFR. 

Gleder seg til nybygg 

Kjemibygningen er et av Universitetets eldre bygg og er lokalisert på nedre Blindern. Bygget er litt over 50 år gammelt og bærer mye historie. Kanskje noe av det mest kjente, er at Norges eneste nobelprisvinner i kjemi, Odd Hassel, fikk prisen i 1969 for sitt forskningsarbeid knyttet til molekylers romlige struktur.

Nå er de ansatte i flyttemodus. I løpet av 2026 vil store deler av forskningen og alle studentene flytte fra dagens bygg til et nytt bygg «Livsvitenskapsbygget» i Forskningsparken. Instituttlederen er entusiastisk:

 - Flyttingen til Livsvitenskapsbygningen vil gi oss nye laber og forskningsinstrumentering. I tillegg får vi moderne undervisningsarealer og kantine. Jeg tror at flyttingen vil løfte ytterligere forskningen og undervisningen vår! 

Han avslutter med at med godt samarbeid i 2025 er vi klare for flytting i 2026. Nå gjenstår å rydde og å fortsette med godt forskningsarbeid og undervisning.