Beste masteroppgave i Materialvitenskap for energi- og nanoteknologi for 2025

For Oliver Moen-Duran var det et lett valg å fortsette med en master etter å ha fullført bacheloren. Grunnen var todelt. Studiet var tverrfaglig og han likte livet som UiO-student. Valget gav gode resultater. Nå har han fått prisen for beste masteroppgave i Materialvitenskap for energi- og nanoteknologi.

Oliver Moen-Duran fikk prisen for beste masteroppgave sammen og et gavekort fra Kjemisk institutt. Her sammen hovedveilederen, Simon Philip Cooil. På bildet står de i en lys korridor hvor det er mulig å se gjennom et vindu med kjerneinfrastruktur.

Oliver Moen-Duran fikk prisen for beste masteroppgave og et gavekort fra Kjemisk institutt. Her sammen hovedveilederen, Simon Philip Cooil. Bak dem er det mulig å skimte et av instrumentene som Oliver brukte forskningsarbeidet som masterstudent. Foto: Cathrine Strøm, UiO.

Av Cathrine Strøm
Publisert 31. mars 2026

Prisen for beste masteroppgave ble delt ut på Kjemisk institutt. Oliver Moen-Duran fikk prisen, men var ikke tilstede under prisutdelingen. Han var opptatt med ny forskning ved Senter for materialvitenskap og nanoteknologi. Der jobber Oliver som stipendiat og forsker på kvanteteknologi.

Fra halvledere til diamanter

Under bachelorstudiet fikk Oliver interesse for halvledere. Foreleseren og professoren Lasse Vines tente interessen for fagfeltet og satt han i kontakt med forskeren Simon Philip Cooil om en mulig masteroppgave. Simon ble hovedveilederen hans, mens professor Lasse Vines og forsker Vegard Standeren Olsen fra SINTEF ble medveiledere.

Simon forteller at Oliver er en dyktig student. Han er imponert over resultatet som Oliver fikk på masteroppgaven.

- Den høye karakteren er hans fortjeneste. Han tar instruksjoner lett og flyr fort på egenhånd.

Oliver forsket på hvordan han kunne lage et best mulig tynt lag av materialet galliumoksid (Ga2O3) som skulle dekke diamanter. Metoden som han brukte, en type «sputtering», har vært lite brukt. Resultatet hans var at hans ukonvensjonelle metode, også gav bra resultater.

- Det vil si at den atomiske strukturen til Ga2O3-filmen som jeg grodde, var i "god harmoni" med strukturen til diamanten som jeg grodde den på.

To personer, en mannlig veileder og en ung mannlig student, peker på en skjerm som har oversikt over flere laboratorier. På bildet som de peker på, drev studenten med forskningsarbeid under masteroppgaven hans.
Forskningsarbeidet som Oliver utførte under masteren, ble gjort på MiNaLab. Instrumenteringen som skjer i labene vises på storskjerm i inngangspartiet. I øvre venstre hjørne vises laben som Oliver gjorde forskningsarbeidet sitt, en type sputtering, som er en teknikk som brukes til å lage tynne filmer av ønsket materiale. Foto: Cathrine Strøm, UiO.

Masteroppgave med veiledning fra Universitetet i Oslo og SINTEF

Masterstudiet i Materialvitenskap for energi- og nanoteknologi er et tverrfaglig studie og forankret i Kjemisk institutt og Fysisk institutt. Mange masterstudenter har både interne og eksterne veiledere under oppgaven sin. Dette var også gjeldene for Oliver som hadde veiledere fra Universitetet i Oslo og fra SINTEF.

  • Simon Phillip Cooil, Senter for materialvitenskap og nanoteknologi, UiO
  • Vegard Standeren Olsen, SINTEF
  • Lasse Vines, Fysisk institutt, UiO

Mastergraden forsvarte han ovenfor eksamenskommiteen:

  • Luiza Angheluta-Bauer, Fysisk institutt, UiO
  • Heine Nygard Riise, SINTEF

Masteroppgaven fikk tittelen:

“Optimizing Remote Plasma Sputter Deposition of β-Ga2O3 Thin Films: Exploring Ga2O3 - Diamond Heterojunction for Power Electronics.”

Oliver står ved siden av et røntgendiffraktometer.
Oliver fikk et godt grep på forskningsmetodene og fortsatte som stipendiat etter fullført master. Her med et røntgendiffraktometer, hvor røntgenstråler brukes til å undersøke strukturmaterialene ned til "atomskala" tilsvarende ca. 0,1 nanometer. Foto: Cathrine Strøm, UiO.

Fra master til publisering av artikler i kvanteteknologi

Hvis Simon hadde sjansen, ville han ansatt Oliver i sine egne prosjekter. Han understreker at Oliver er dyktig.

- Han er skikkelig lagspiller og hjalp mye de andre medlemmene i forskningsgruppen.

Oliver forteller at da han startet på masteren, var det bare to artikler som var publisert på tematikken for masteroppgaven hans. Simon legger begeistret til:

- Vi visste ikke hva resultatet ble fra Olivers forskning. Forskningen hans gav derimot mange data og funn. Nå er vi i gang med å publisere mange artikler basert forskningene hans!

Forsker på defekt silisiumkarbid til kvantesensorer

I ettertid opplever både Oliver og Simon at masterperioden i praksis hadde vært en god forberedelse til doktorgraden. Nå skal han som stipendiat bevege seg fra diamant og Ga2O3, til silisiumkarbid (SiC) og kvanteteknologi. 

Oliver forklarer: 

- Her skal jeg prøve å lage forskjellige defekter i SiC, og se om de kan brukes til kvantesensor-teknologi. Slike defekter er små avvik i den ellers "perfekte" atomiske strukturen til SiC, altså at noen atomer mangler, er blitt byttet ut eller er plassert annerledes enn hvor de egentlig skulle vært. Det er ikke blitt funnet en "ideell" defekt ennå for kvanteteknologi – og det er det jeg leter etter i PhD-en min.

Det er de begge svært fornøyde med.

To menn, Simon og Oliver, står utenfor inngangen til Forskningsparken. Oliver holder diplomet for beste masteroppgave.
Simon og Oliver fortsetter samarbeidet i Forskningsparken.  Foto: Cathrine Strøm, UiO.
Emneord: Oliver Moen-Duran, Simon Phillip Cooil, Lasse Vines, MENA, Materialvitenskap, Nanoteknologi, Tverrfaglig utdanning
Publisert 31. mars 2026 20:49 - Sist endret 31. mars 2026 20:49
Del på e-post