Kjemiforskere i front når UiO satser på fremvoksende teknologier

Kunstig intelligens, bærekraftig energi, avanserte materialer og nye metoder for medisinsk forskning. Kjemisk institutt er tungt representert når Universitetet i Oslo lanserer sin nye satsing på fremvoksende teknologier.

Fire personer, to kvinner og to menn, smiler stolt.

Satsingen er tett knyttet til sterke tverrfaglige miljøer ved UiO. Henrik Hovde Sønsteby (leder aktiviteten NEMO), Anja Olafsen Sjåstad (leder, SMN), Unni Olsbye (leder aktiviteten FELT) og Stian Svelle (Instituttleder, Kjemisk institutt). Foto: Cathrine Strøm, UiO.

Av Steven Ray Wilson, professor og forskningsleder ved Kjemisk institutt
Publisert 11. juni 2026

Regjeringen har gitt Universitetet i Oslo en tildeling på 50 millioner kroner årlig for å bygge opp forskning på fremvoksende teknologier. UiO skal styrke forskning og innovasjon innen områder som kunstig intelligens, bioteknologi og kvanteteknologi, teknologier som kan få stor betydning for samfunn, helse, næringsliv og sikkerhet i årene som kommer. Dette er en tverrfaglig satsing med matematikk/naturvitenskap og medisin i spissen, med viktige bidrag fra samfunnsvitenskap og jus. Kjemisk institutt står sentralt i mange av prosjektene.

Forskere står på rad sammen med en manlig prorektor fra UiO og kvinnelig minister.
Forskerne som presenterte satsingen ved UiO om hvordan vi kan lykkes med fremvoksende teknologier i Norge. Her sammen med prorektor Bjørn Jamtveit og forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland. Fra venstre: Justin Wells, Arne Klungland, Jan Terje Andersen, Bjørn Jamtveit, Sigrun Aasland, Johanna Olweus, Henrik Sønsteby, Kristin Asdal, Unni Olsbye, Andreas Carlson og Stefan Kraus. Foto: Cathrine Strøm, UiO.

Fra kunstig intelligens til grønn kjemi

Fagmiljøet uorganisk materialkjemi jobber med funksjonelle avanserte materialer, og førsteamanuensis Henrik Hovde Sønsteby bruker slike materialer for å utvikle nevromorf maskinvare i prosjektet NEMO. Målet er å utvikle nye datateknologier inspirert av hvordan hjernen behandler informasjon, med betydelig lavere energiforbruk enn dagens løsninger. 

Henrik Hovde Sønsteby presenterte nevromorf maskinvare i prosjektet NEMO.
Førsteamanuensis Henrik Hovde Sønsteby presenterte prosjektet Nevromorf maskinvare for energieffektiv KI. Foto: Cathrine Strøm, UiO.

Professor Unni Olsbye leder prosjektet FELT, som utvikler foto- elektrokatalyse for ren fremstilling av energibærere og kjemikalier. Forskningen skal bidra til nye soldrevne, sirkulære prosesser, hvor fossile utgangs-stoffer til drivstoff og forbruksvarer erstattes med CO2 og H2O, et område som blir stadig viktigere i overgangen til et mer klimavennlig samfunn.

Unni Olsbye presenterte prosjektet FELT.
Professor Unni Olsbye presenterte prosjektet Foto- og elektrokatalyse for ren fremstilling av energibærere og kjemikalier. Foto: Cathrine Strøm, UiO.

Myke materialer inspirert av naturen

Kjemisk institutt er også involvert i satsingen MYK – Myke og bioinspirerte materialer, ledet av professor Andreas Carlson ved Matematisk institutt. Her deltar blant andre professor Reidar Lund fra Kjemisk institutt. Forskerne vil her utvikler nye materialer inspirert av naturens egne løsninger til å utvikle fleksible og funksjonelle materialer til bruk innen alt fra sensorer til robotikk til medisinske anvendelser.

Forsker Reidar Lund på nanoteknologilab.
Reidar Lund på sporet av nye materialer. UiO/Werner Juvik.

Nye metoder for fremtidens medisinske forskning

Med bioanalytisk kjemi-gruppen, bidrar Kjemisk institutt til satsingen på biomedisinsk NAM-teknologi, ledet av professor Stefan Krauss ved Det medisinske fakultet.

NAM står for New Approach Methodologies og omfatter nye forskningsmetoder som kan redusere behovet for dyreforsøk og samtidig gi mer relevante modeller for menneskelig biologi og sykdom. Her bidrar forskere fra Kjemisk institutt med kompetanse innen blant annet bioanalyse, mikrofluidikk og analyse av organoider og mikrofysiologiske systemer.

Kvanteverden som former morgendagen

Kvantevitenskap og kvanteteknologi skal bidra til å bygge Norges kompetanse og industri innen et felt som forventes å få stor betydning i fremtiden. Satsningen ved UiO ledes av professor Justin Wells ved Fysisk institutt, og har betydelig deltagelse fra Kjemisk institutt. Ved å samle sterke fagmiljøer innen fysikk, kjemi, matematikk og materialvitenskap skal forskere utvikle ny kunnskap og teknologi som for eksempel kan gi svært presise sensorer. Målet er å skape et tverrfaglig miljø der grunnforskning, teknologiutvikling og innovasjon går hånd i hånd.

Grunnforskning som skaper fremtidens teknologi

Prosjektene viser bredden i forskningen ved Kjemisk institutt og hvordan kjemi inngår som en sentral byggestein i mange av fremtidens teknologier. Sammen med forskere fra blant annet fysikk, matematikk, medisin og livsvitenskap skal kjemiforskere bidra til å utvikle ny kunnskap og nye løsninger for samfunnet. Stian Svelle, instituttleder, er svært fornøyd:

 – Vi gleder oss til å komme i gang med denne forskningen, som vil styrke Norges innovasjonsevne og kunnskapsberedskap innen svært viktige teknologiområder. Innenfor disse områdene er vi allerede internasjonalt konkurransedyktige, og med denne satsingen vil vi virkelig kunne bidra med viktig ny kunnskap og teknologi!

Satsingen er tett knyttet til sterke tverrfaglige miljøer ved UiO, blant annet Senter for materialvitenskap og nanoteknologi (SMN) og de nye forskningsmulighetene som etableres gjennom Livsvitenskapsbygget.

– Jeg er stolt over å være vertskap for satsingen innen avanserte materialer og kvanteteknologi, og mener den vil utløse nye synergier på tvers av fagområdene og bidra til en sterk tverrfaglig plattform, forteller Anja Olafsen Sjåstad, leder for SMN.

Forskning i verdensklasse – og utdanning for fremtiden

Satsingen illustrerer også den sentrale rollen Kjemisk institutt spiller i utviklingen av fremtidens teknologi. Studenter ved instituttet blir en del av forskningsmiljøer som arbeider med noen av vår tids viktigste utfordringer, fra kunstig intelligens og nye materialer til bærekraftig energi og fremtidens helsemodeller. 

For kommende studenter betyr dette tilgang til forskningsnær undervisning i et internasjonalt orientert miljø som bidrar til å flytte kunnskapsfronten innen flere av de teknologiene som forventes å forme samfunnet i tiårene som kommer.

Forskere og studenter sammen og spiller bowling.
Studenter er sentrale spillere i forskningen på Kjemisk institutt. Her er studenter sammen med veiledere på bioanalytisk kjemi-gruppen, for litt gøy etter en dag på lab´en! Foto: Bioanalytisk, UiO. 

11. juni 2026, lansering:

Emneord: Henrik Hovde Sønsteby, Reidar Lund, Unni Olsbye, Anja Olafsen Sjåstad, Stian Svelle, Nevromorf maskinvare, energieffekticv KI, Foto- og elektrokatalyse, energibærere, bioinspirerte materialer, tverrfagllig forskning
Publisert 11. juni 2026 12:30 - Sist endret 12. juni 2026 17:33