Regjeringen har gitt Universitetet i Oslo en tildeling på 50 millioner kroner årlig for å bygge opp forskning på fremvoksende teknologier. UiO skal styrke forskning og innovasjon innen områder som kunstig intelligens, bioteknologi og kvanteteknologi, teknologier som kan få stor betydning for samfunn, helse, næringsliv og sikkerhet i årene som kommer. Dette er en tverrfaglig satsing med matematikk/naturvitenskap og medisin i spissen, med viktige bidrag fra samfunnsvitenskap og jus. Kjemisk institutt står sentralt i mange av prosjektene.

Fra kunstig intelligens til grønn kjemi
Fagmiljøet uorganisk materialkjemi jobber med funksjonelle avanserte materialer, og førsteamanuensis Henrik Hovde Sønsteby bruker slike materialer for å utvikle nevromorf maskinvare i prosjektet NEMO. Målet er å utvikle nye datateknologier inspirert av hvordan hjernen behandler informasjon, med betydelig lavere energiforbruk enn dagens løsninger.

Professor Unni Olsbye leder prosjektet FELT, som utvikler foto- elektrokatalyse for ren fremstilling av energibærere og kjemikalier. Forskningen skal bidra til nye soldrevne, sirkulære prosesser, hvor fossile utgangs-stoffer til drivstoff og forbruksvarer erstattes med CO2 og H2O, et område som blir stadig viktigere i overgangen til et mer klimavennlig samfunn.

Myke materialer inspirert av naturen
Kjemisk institutt er også involvert i satsingen MYK – Myke og bioinspirerte materialer, ledet av professor Andreas Carlson ved Matematisk institutt. Her deltar blant andre professor Reidar Lund fra Kjemisk institutt. Forskerne vil her utvikler nye materialer inspirert av naturens egne løsninger til å utvikle fleksible og funksjonelle materialer til bruk innen alt fra sensorer til robotikk til medisinske anvendelser.

Nye metoder for fremtidens medisinske forskning
Med bioanalytisk kjemi-gruppen, bidrar Kjemisk institutt til satsingen på biomedisinsk NAM-teknologi, ledet av professor Stefan Krauss ved Det medisinske fakultet.
NAM står for New Approach Methodologies og omfatter nye forskningsmetoder som kan redusere behovet for dyreforsøk og samtidig gi mer relevante modeller for menneskelig biologi og sykdom. Her bidrar forskere fra Kjemisk institutt med kompetanse innen blant annet bioanalyse, mikrofluidikk og analyse av organoider og mikrofysiologiske systemer.
Kvanteverden som former morgendagen
Kvantevitenskap og kvanteteknologi skal bidra til å bygge Norges kompetanse og industri innen et felt som forventes å få stor betydning i fremtiden. Satsningen ved UiO ledes av professor Justin Wells ved Fysisk institutt, og har betydelig deltagelse fra Kjemisk institutt. Ved å samle sterke fagmiljøer innen fysikk, kjemi, matematikk og materialvitenskap skal forskere utvikle ny kunnskap og teknologi som for eksempel kan gi svært presise sensorer. Målet er å skape et tverrfaglig miljø der grunnforskning, teknologiutvikling og innovasjon går hånd i hånd.
Grunnforskning som skaper fremtidens teknologi
Prosjektene viser bredden i forskningen ved Kjemisk institutt og hvordan kjemi inngår som en sentral byggestein i mange av fremtidens teknologier. Sammen med forskere fra blant annet fysikk, matematikk, medisin og livsvitenskap skal kjemiforskere bidra til å utvikle ny kunnskap og nye løsninger for samfunnet. Stian Svelle, instituttleder, er svært fornøyd:
– Vi gleder oss til å komme i gang med denne forskningen, som vil styrke Norges innovasjonsevne og kunnskapsberedskap innen svært viktige teknologiområder. Innenfor disse områdene er vi allerede internasjonalt konkurransedyktige, og med denne satsingen vil vi virkelig kunne bidra med viktig ny kunnskap og teknologi!
Satsingen er tett knyttet til sterke tverrfaglige miljøer ved UiO, blant annet Senter for materialvitenskap og nanoteknologi (SMN) og de nye forskningsmulighetene som etableres gjennom Livsvitenskapsbygget.
– Jeg er stolt over å være vertskap for satsingen innen avanserte materialer og kvanteteknologi, og mener den vil utløse nye synergier på tvers av fagområdene og bidra til en sterk tverrfaglig plattform, forteller Anja Olafsen Sjåstad, leder for SMN.
Forskning i verdensklasse – og utdanning for fremtiden
Satsingen illustrerer også den sentrale rollen Kjemisk institutt spiller i utviklingen av fremtidens teknologi. Studenter ved instituttet blir en del av forskningsmiljøer som arbeider med noen av vår tids viktigste utfordringer, fra kunstig intelligens og nye materialer til bærekraftig energi og fremtidens helsemodeller.
For kommende studenter betyr dette tilgang til forskningsnær undervisning i et internasjonalt orientert miljø som bidrar til å flytte kunnskapsfronten innen flere av de teknologiene som forventes å forme samfunnet i tiårene som kommer.

11. juni 2026, lansering: