Fornektelse av klimaendringer: som å nekte at man er "dritings"?

Litt om klima, pH, alkohol, og politikere!

Jordkloden sett fra verdensrommet med temperaturmåler

Politikere og klimafornektelse

Norge ligger i verdenstoppen i klimakrise-fornektelse, i selskap med Saudi-Arabia og USA. Mange nordmenn er skeptiske til forskning som viser at mennesker bidrar til klodens stigende temperatur. Dette inkluderer en rekke politikere som Simon Friis Larsen (KrF) og Carl I. Hagen (FrP). Førstnevnte har uttrykt at klimafokuset visstnok kan føre til innføringen av kommunisme. Sistnevnte forarget seg over Statsministerens ytringer om klima i hennes nyttårstale. Hagen mener blant annet at siden det er så lite CO2 i lufta (i dag ligger konsentrasjonen rundt 0,04%), så kan da ikke ha så mye å si. Dette argumentet ringer surt i ørene på oss kjemikere, så her gir vi noen hverdagslige eksempler på at lite kan bety veldig mye! 

Hvor mye har "lite" å si? Mye!

Blodet vårt har en pH på mellom 7,35 og 7,45. Dette betyr at konsentrasjonen av syren H3O+ er omtrent 0,00000008%! Små avvik fra dette nivået vil være livstruende. Med andre ord, kroppens pH er avhengig av bittesmå syrekonsentrasjoner, som må reguleres svært nøye. 

Et annet eksempel er alkohol. Hvis blodet har en alkoholkonsentrasjon på 0,02% (0,2 promille), så vil hjernen begynne å reagere dårligere. Når konsentrasjonen er opp i 0,05% så er du «pussa». Ved 0.1-0.2 % er man «dritings».  Hvis du blir tatt i trafikkontroll med slike promiller, så kommer ikke politiet til å tenke «ja, ja, det er jo så lite, atte» og la deg kjøre av gårde. 

Alt med måte

Legg merke til at en syre eller alkohol ikke trenger å være farlige i seg selv. Alt med moderasjon, ikke sant? Det samme gjelder karbondioksid (CO2). Denne gassen er jo tross alt «mat» for planter (fotosyntese), og er med på å holde kloden vår varm nok til å være beboelig (drivhuseffekten). Drivhuseffekten har vært kjent i flere hundre år, og CO2 har selvfølgelig en stor og viktig rolle i denne sammenheng. Dette er en av grunnene til at kjemikere kjenner egenskapene til denne gassen ut og inn, både gjennom eksperimenter og kvantemekaniske beregninger. CO2 er med andre ord et populært molekyl for kjemikere, men også et problem fordi den dramatiske økningen av denne gassen i Jordens atomsfære forårsaker ubalanse i vårt følsomme klima. Det kunne vært lettende om solid forskningslitteratur (YouTube-videoer tilhører ikke denne kategorien) avslørte klimakrisen som en stor bløff, slik at vi kunne pustet litt lettere ut.

Enighet hos forskere: vi må kjempe for klimaet

Men dessverre, det er uvanlig stor samstemthet i forskningen om at vi har et klimaproblem, og at denne må håndteres raskt. For eksempel har vitenskapens «bibel», tidsskriftet Nature, vist sin støtte for Greta Thunberg og klima-aktivistene. Nature er forresten tidsskriftet som introduserte oss til strukturen av DNA og hullet i ozonlaget. Til og med NASA (ikke akkurat kjent for å være et kommunistisk propagandaverktøy) sine nettsider viser til menneskets rolle i alt dette.  

Så selv om du i utgangspunktet er uenig med kjemikere, ungdomsaktivister eller romforskere, og mer komfortabel med Carl I. Hagens vitenskapelige innsikt, kan det uansett være greit å huske at liten tue kan velte stort lass. 

Studier innen miljø og klima

Hvis du er interessert i å studere miljø og klima, kan Kjemisk institutt være stedet for deg. Se våre bachelorstudier i: 

Emneord: kjemi, studere, klima, oslo Av Steven Ray Wilson, Reidar Lund, Carl Henrik Gørbitz
Publisert 16. feb. 2020 23:44 - Sist endret 27. feb. 2020 11:26
About-image

Denne bloggen

Professor Steven Ray Wilson er utdanningsleder på Kjemisk Institutt, Universitetet i Oslo. Steven er veldig glad i jobben sin, da han får samarbeide med engasjerte studenter og verdensledende forskere, alt på en gang. Steven er også en prisvinnende foreleser, og spiller i rockeband på fritiden.