Studiedekan Knut Mørken ønsket velkommen ved å understreke betydningen av samarbeid for læring og trening av generiske ferdigheter, og at gruppearbeid utgjør en betydelig del av vår utdanning. Vi må allikevel anerkjenne at mange studenter strever med å finne sin plass – både faglig og sosialt – i grupper. I tillegg strever mange undervisere med å legge til rette for en god forståelse for oppgaver og oppdrag som blir gitt. I tillegg kan det være utfordrende som underviser å hjelpe studentene til et samarbeid der alle når læringsmålene.
«Hvordan få til godt gruppearbeid?»
Tone Gregers fra KURT startet med å vise til at begrepet «gruppearbeid» kan ha mange ulike navn, som seminargrupper, workshops, regnegrupper, kollokvier og PBL-grupper for å nevne noen. Like variert som navn på gruppearbeidet, varierer det også hva som er hensikt med gruppearbeid, hvor mange som utgjør en gruppe, hva som skal være det endelige produktet av gruppearbeidet og hvordan gruppen er organisert.
Gregers viste til forskningslitteratur på samarbeidslæring og trakk frem særlig to ulike strukturer; «cooperative learning» og «collaborative learning». Både cooperative og collaborative betyr samarbeid på norsk og er derfor ikke så lett å se umiddelbart forskjellen på. Men mens «coorperative learning» er en mer strukturert og styrt måte å drive samarbeidslæring på, så er «collaborative learning» sett på som en noe løsere form der studentene i større grad bestemmer selv hvordan de arbeider (større grad av autonomi).
Ved «cooperative learning» legges det opp til at studentene er gjensidig avhengig av hverandre og at alle i gruppa har og tar et ansvar for felleskapet. Oppgavene er ofte lærerstyrt og måten oppgavene løses på er bestemt av lærer. Ved «collaborativ learning» kan oppgavene også være bestemt av lærer, men hvordan studentene velger å løse problemet er mer opp til dem selv.
I forskningslitteraturen anbefales det at gruppene settes sammen så heterogent som mulig av lærer og at de ikke er for store, maks 4 studenter. Det anbefales også at studentene lager en avtale seg imellom der de blir enige om hvordan de skal ha det faglig og sosialt i gruppa. Slike avtaler kan virke mer forpliktende og risikoen for konflikter, på grunn av «gratispassasjerer» eller at noen ikke innfrir forventingene kan bli mindre.
I høyere utdanning har vi ofte en mellomting mellom cooperativ og collaborative learning, og det er glidende overganger mellom de to strukturene. Progressjon i måten gruppearbeid gjennomføres på, fra struktur til autonomi, kan være en viktig faktor både for læring og trening av generiske ferdigheter og kan bidra til å motivere studentene til samarbeidslæring gjennom hele studieløpet.
Referanser:
Kozar, O. (2010). Towards better group work: seeing the difference between cooperation and collaboration. Eng. Teaching Forum (2), 16-23.
Oakley, B (2004). Turning Student Groups into Effective Teams. Journal of Student Centered Learning, 2(1), 9-34.
«Erfaringer fra gruppeundervisningen fra MN»
Etter pausen fikk vi høre fra to faglærere ved MN, Yngve Lindsjørn fra IFI og Torbjørn Ergon fra IBV. Begge har god erfaring med at studentene jobber i grupper med lengre prosjektarbeid.
IN2000 – software engeneering med prosjektarbeid - er et stort prosjektemne innen systemutvikling på 4. semester hvor studentene sammen skal utvikle en vær-app i samarbeid med yr.no. Studentene får en samlet vurdering på produktet som teller 50% til endelig karakter i emnet.
Studentene arbeider i grupper som er delvis bestemt av faglærer og delvis bestemt av studentene. I teamarbeidet er studentene gjensidig avhengig av hverandre. Teamets mål er derfor viktigere enn studentenes individuelle mål med prosjektet. Studentene får veiledning underveis i prosjektet av en fasilitator som først og fremst sørger at samtalene og arbeidet i teamet organiseres på best mulig måte.
Lindsjørn viste til både muligheter og utfordringer med teamarbeidet i emnet, og trakk særlig frem utfordringer med «gratispassasjerer» og teamdynamikk. Han trakk også frem flere problemstillinger knyttet til denne typen teamarbeid under koronapandemien.
Se presentasjonen fra Lindsjørn.
BIOS3000/4000 – design og analyse av biologiske studier – er et emne som både kan tas av bachelor og masterstudenter ved IBV. Torbjørn Ergon la frem hvordan studentene i emnet arbeider med et selvvalgt forskningsprosjekt der design av biologiske studier og statistisk analyse i biologi står sentral. Studentene velger selv problemstilling innenfor gitte tema, og gjennom planlegging, prosjektbeskrivelse og peer review forbereder de et eksperimentelt arbeid som de skal gjennomføre. Prosjektet ender i en forskningskonferanse der studentene legger frem resultater og analyser.
Prosjektet er obligatorisk, men teller ikke til endelig karakter. Ergon fortalte at studentene til nå har fått velge grupper selv, men at et tiltak for bedre gruppedynamikk var å velge en løsning der faglærer setter sammen grupper med innspill fra studentene.
Også Ergon trakk frem både muligheter og utfordringer med denne typen prosjektarbeid. Blant annet er tilbakemelding fra studentene at de gjerne skulle hatt karakter på arbeidet siden de bruker mye tid på det. På en annen side sier de også at de lærer svært mye av forskningsprosjektet som de tar med seg videre til masterstudiet.
«Hvordan bygge et godt læringsmiljø?»
Til slutt presenterte Victoria Haynes fra KURT ulike strategier for å bygge et godt læringsmiljø når studentene skal arbeide sammen i grupper. Studenter som trives har mindre sjanse for å falle fra, de engasjerer seg mer i undervisningen og lærer mer. På denne måten får vi integrert unge og engasjerte mennesker inn i fagene våre. Haynes presenterte hva som kjennetegner både gode og mindre gode læringsmiljø og videre hvordan vi som faglærere kan hjelpe til med å etablere et godt miljø rundt oss. Haynes henviste blant annet til Aksel Tjoras forskning på interaksjonsanvisninger. I dette ligger det at vi i mange sammenhenger vet hvordan vi skal oppføre oss og hva vi kan forvente av andre rundt oss når vi går inn på et bibliotek eller en buss. Derimot er det ikke like tydelig hvordan vi skal oppføre oss i et seminarrom eller auditorium. Hvilke signaler vi plukker opp i det vi entrer et rom har mye å si for hvordan vi opplever rommet etterpå. Haynes sammenliknet det med å komme til en fest man ikke kjenner noen og hvilken rolle verten spiller for at man skal føle seg velkommen. Om verten overlater deg til deg selv er det vanskelig å ta initiativ til å gå bort til noen som står og prater sammen. Derimot, hvis verten gir deg noen føringer, gir deg et glass og presenterer deg for noen av gjestene, så tar det mye kortere tid å føle seg velkommen på festen.
Slik kan vi som faglærere også «sette rommet». Enkle strategier som å komme tidligere til undervisningen, be studentene sette seg sammen, snakke om hva som skal skje og gi noen føringer i rommet, kan gjøre det langt tryggere for studentene som kommer inn. På denne måten blir de også tryggere på hva som skal skje. Andre strategier kan være å bruke tid på å skape en felles forståelse av oppdraget – enten det er en liten oppgave eller et stort prosjekt – istedenfor å be studentene stupe inn i arbeidet uten noen form for føringer. En felles forståelse kan bidra til å redusere stress og usikkerhet blant studentene.
Haynes avsluttet med noen tips til gode startprosesser i gruppearbeid og hvordan vi kan hjelpe studentene når det oppstår ulike konflikter i samarbeidet.
Referanser:
Tinto, V. (2017). Through the Eyes of Students. Journal of College Student Retention : Research, Theory & Practice, 19(3), 254-26
Tjora, A. (2018). Det offentlige rommets flerdimensjonale fellesskap. Plan, (2), 6-11