Tilstede:
Fra MNSU: Adam Monev Myrvang (leder), Jan Kozikowski (nestleder), Tuva Bjørnør Rosland (KFU), Guro Frøseth (BFU) og Kamilla Engaas (GFU).
Fra fakultetet: Knut Mørken, Hanne Sølna, Øystein Bergkvam (sak 2 og 3) og Marianne S. Jacobsen (referent).
Sak 1: Aktuelle saker, v/ Knut Mørken
Livsvitenskapsbygget
Orientering på status og oversikt med saker som berører studentene.
Noen få emner vil undervises i Livsvitenskapsbygget høsten 2026, timeplan skal legges den nærmeste tiden. UiO må godkjenne arealene før flytting, godkjenning forventes i april - mai.
Sak 2: Bedre kommunikasjon av regelverk, v/ MNSU
Eksamensregler
Eksempel: en student trakk seg i stedet for å levere sitt beste forsøk, i den tro at dette ikke ville få konsekvenser. Studenten mistet dermed rett til kontinuasjonseksamen som følge av en misforståelse av regelverket.
Øystein Bergkvam fra eksamensgruppa på fakultetet bidrar i saken. Det er ulike regler blant emner om de tilbyr kontinuasjonseksamen ved trekk eller stryk. Det vises til Forskrift om studier og eksamen ved UiO og Regler for eksamener ved MN. All info kan ikke ligge i eksamensreglementet og derfor innbefatter emnebeskrivelser også nærmere eksamensregler. Dette er riktig hjemlet og er publisert på emnesiden. Det er viktig at studenter forholder seg til informasjon i emnebeskrivelsene. Marianne snakker med studiestartkoordinator på MN om å få ut informasjon om dette til nye studenter i velkomstuka.
Å levere noe på eksamen anses som en innlevering uansett om det er blankt eller ikke. Hvis studenten ønsker å trekker seg må det gis beskjed til eksamensvakt og studenten skal ikke levere inn noe.
Fra høstsemesteret 2026 vil det komme endringer med hvilke emner som tilbyr kontinuasjonseksamen ved stryk eller trekk. Det vil normalt gå et skille mellom emner på 1000- og 2000-nivå. Dette er for å få en mer enhetlig praksis på fakultetet.
Bruk av KI
Ser et forbedringspotensial knyttet til standardisering av regler for ulike nivåer av KI-bruk slik at studenter slipper å sette seg inn i nye og ulike opplegg for hvert enkelt emne.
Fakultetet opplyser at studenter i det nyeste Studiebarometeret oppgir å få tilstrekkelig opplæring i bruk av KI. Det finnes noen overordnede regler for KI ved UiO i dag, men disse er på et svært generelt nivå. UiO er opptatt av at studenter må sjekke KI-regler for emnene de tar. Det er ikke mulig å lage generelle regler annet en helt overordnede fordi det er faglige variasjoner og ulikheter mellom faglærere.
MNSU er opptatt av hva som er akseptabel KI-bruk. Det bør være noen standard-regler. Fakultetet tar dette med som et forslag til Kompetansesenter for undervisning i realfag og teknologi (KURT) slik at de kan vurdere om det er mulig med felles regler eller ulike nivåer av KI.
Sak 3: Klargjøring av klageprosessen ved kontinuasjonseksamen, v/ MNSU
Hva skjer hvis en student klager på karakter E etter ordinær eksamen, blir trukket ned til stryk, men at dette ikke blir klart før etter kontinuasjonseksamen? Er det en egen frist for når klagen skal behandles med tanke på kontinuasjonseksamen?
Øystein Bergkvam fra eksamensgruppa på fakultetet bidrar i saken. Det tar tid å behandle klager og det er derfor ikke unormalt at resultatet av en klage kommer etter at kontinuasjonseksamen er ferdig gjennomført. I praksis er det derfor slik at hvis karakter ved klage blir omgjort til stryk vil det ikke være mulig å ta en kontinuasjonseksamen. Det arrangeres ikke en nye runde med kontinuasjonseksamen.
MNSU påpeker at dette ikke er optimalt og ønsker å vite om det er mulig i klageprosessen å prioritere studenter som står i fare for å stryke slik at sensur blir klar før kontinuasjonseksamen. Sensur er ikke noe som er opp til fakultetet, det er instituttene som behandler klager på sensur. Det er ikke gjennomførbart å få til felles regler for å sikre mulighet for at sensur kommer før kontinuasjonseksamen.
MNSU ønsker å vite om det er mulig å prioritere studenter på programmer med progresjonskrav, men dette er ikke noe fakultetet styrer over. Fakultetet kan oppfordre instituttene til refleksjon ved å ta det opp i Studieutvalget. Det er en fordel for både instituttene og studentene at klager blir behandlet samlet, det kan være avgjørende å se alle eksamensbesvarelser under ett.
Det er uansett ønskelig at studenter først ber om en begrunnelse på karakter før de klager.
Sak 4: Idémyldring rundt etablering av dedikerte arbeidsområder for ukesoppgaver, v/ MNSU
Mulighet for arbeidsplasser på dedikert område hvor studenter kan jobbe med ukesoppgaver uten behov for gruppelærer. Dette kan bidra til at flere fullfører oppgavene, møter forberedt til gruppetimene og være et faglig samlingspunkt.
Fakultetet ønsker å få til dette i studentmiljøet. Mange programmer har i dag egne områder. I Livsvitenskapsbygget blir det mange gode og ulike arbeidsområder for studenter.
MNSU ønsker felles-grupper hvor studenter kan møtes, f.eks ved at det bookes et rom med fast tid en gang i uka. Dette er ikke ment å erstatte ordinær gruppeundervisning, men komme i tillegg. Slike felles-grupper har vært forsøkt ved Matematisk institutt. Det er usikkert hvor mye fakultetet kan legge til rette for at dette skal kunne gjøres.
Fakultetet kan ta opp saken i Studieutvalget. Fakultetet kan ikke pålegge instituttene noe, men at det kan være en ide for støtte i emner å teste ut.
Sak 5: Eventuelt
Ingen saker.