Til stede: Petter Nielsen (IFI), Andreas Görgen (FI), Paal Engelstad (ITS), Erlend F. Wold (MI), Carmen Gaina (IG), Ola Nilsen (KI), Anne Krag Brysting (IBV), Lutz Bachmann (NHM), Sonja Merethe Mork (Naturfagsenteret), Bjørn Jamtveit (forskningsdekan), Jean Raphael Martinez (MN), Natalia Utkina (MN), Anniken Birkelund (MN), Susann Andersen (HR, MN)
Forfall: Ole Martin Drevland (kandidatrepresentant, FAI), Sofie Hildegard Ryen (kandidatrepresentant, IG), Anne Brugård (kandidatrepresentant, MI), Ingunn Kathrine Wehus (ITA), Cecilie Morland (FAI)
Saker fra Fakultetet
1. Ingen saker
Oppfølging av periodisk programevaluering
1. Veilederopplæring for ph.d.-veiledere ved MN-fakultetet
Bakgrunn
En arbeidsgruppe (Cecilie Morland, Petter Nielsen, Anja Røyne, Erlend Fornæss Wold, Susann Andersen) har fått i oppdrag å oppdatere og forbedre opplæringen for phd.d.-veiledere ved MN-fakultetet. Gruppen har nå kommet frem til et forslag som de ønsker ph.d.-programrådets meninger om.
Forslag
Det foreslås at veilederopplæring blir obligatorisk for alle nyansatte i faste vitenskapelige stillinger, og inkluderer følgende elementer:
1) E-læringsmodul om ph.d.-veiledningens formelle rammer
- Arbeidsgruppen tenker at det kan tas utgangspunkt i det skriftlige materialet som ble utarbeidet i samarbeid mellom MN og MedFak: E-læring fra med.fak. UiO
- Dette materialet fremstår som godt, men også svært omfattende og ordrikt, og skrevet for å dekke behovene hos både MN og MedFak. Det bør derfor revideres (primært forkortes).
- Arbeidsgruppen tenker at dette materialet kan brukes som en e-læringsmodul i Canvas. I tillegg bør det lages «kontrollspørsmål» (selvrettende) der man må ha en viss prosent av disse riktig for å få kurset bestått. Det overordnede læringsmålet for denne modulen er kjennskap til de viktigste formelle rammene for ph.d.-veiledningen.
2) Praktisk pedagogisk opplæring i forskningsveiledning
LINK – Senter for læring og utdanning har utarbeidet en modul om forskningsveiledning som del av programmet for utdanningspedagogisk basiskompetanse: https://www.uio.no/link/universitetspedagogikk/modultilbudet/forskningsveiledning.html Arbeidsgruppen vurderer at denne modulen dekker de områdene som vi ønsker å sikre at våre veiledere har.
Forslaget er derfor at:
- Nyansatte ved MN som ikke har godkjent Universitetspedagogisk basiskompetanse tar modulen om forskningsveiledning når de gjennomfører programmet for utdanningspedagogisk basiskompetanse (i tillegg til e-læringsmodulen (1)).
- Nyansatte ved MN som allerede har godkjent Universitetspedagogisk basiskompetanse på ansettelsestidspunktet anbefaler arbeidsgruppen at tar modulen om forskningsveiledning (30 timer), i tillegg til e-læringsmodulen (1). Vi har vært i kontakt med LINK angående dette, og de er villige til å ta inn våre ansatte på modulen om forskningsveiledning uten at de samtidig tar grunnmodulen.
- Eksterne hovedveiledere: Vi anbefaler at e-læringsmodulen gjøres obligatorisk for eksterne hovedveiledere. Vi er usikre på om det er mulig å tilby modulen om veilederopplæring til denne gruppen.
- Erfarne veiledere (ikke-nyansatte): Vi foreslår at gjennomføring av veilederopplæring (1+2) knyttes opp mot tildeling av KD-stillinger (f.eks. at dette blir et krav for å få tildelt KD-stilling). Denne opplæringen kan også naturlig inngå i pedagogisk mappe ved søknad om opprykk. Vi anbefaler derfor at MN i en overgangsfase (f.eks. 2 år) tilbyr LINKs modul om forskningsveiledning kurs til alle våre potensielle ph.d.-veiledere. LINK er villige til å sette opp eget kurs for MN-fakultetet, men rammene for dette må avklares nærmere. MN har dog en «timekonto» hos LINK, der vi har fått opplyst at det er tid til gode. Dersom ph.d.-rådet og dekanatet ønsker, kan vi utforske denne muligheten videre.
Gjenstående spørsmål
1 - Fremstår dette som en hensiktsmessig tilnærming?
- Ja, Ph.d.-utvalget er enige i at dette er en hensiktsmessig tilnærming.
2 - Bør teksten i modul 1 være på engelsk eller norsk?
- Det bør prioriteres å ha teksten i modul 1 på engelsk. Vi er avhengige av engelsk tekst om det skal være obligatorisk for nyansatte og eksterne veiledere å gjennomføre modul 1.
3 - Hva er det naturlig og mulig å kreve av eksterne (hoved)veiledere?
- Det er både naturlig og mulig å kreve at eksterne (hoved)veiledere skal gjennomføre modul 1. Vi har ansvaret for å tilby forsvarlig veiledning.
4 - Skal det være et ‘hardt’ krav om veilederopplæring?
5 - Hva skal vi kreve av de ikke-nyansatte veilederne?
- Det er større usikkerhet rundt punkt 4 og 5. Flere institutt mener at alle veiledere kan få krav om å ta et enklere e-læringskurs, også de som har veiledet lenge. Tiden utvikler seg og det kommer endringer i ph.d.-programmet.
- Mange mener det blir feil å knytte veilederopplæring opp mot tildeling av KD-stillinger. Noen kandidater får veiledere med opplæring og andre ikke. Samtidig er dette et virkemiddel fakultetet har til rådighet og som har vært brukt for etikk og likestillingsopplæringen.
- Å ha like krav til alle veilederne, vil ansvarliggjøre alle i veiledergruppen.
Andre kommentarer
- Arbeidsgruppen bør avklare med LINK om e-læringskurset kan inngå i pedagogisk mappe ved søknad om opprykk.
- E-læringen i modul 1 kan fungere som en oppdatering for alle veiledere, om de må ta kurset med jevne mellomrom. Det kan fungere som kursene i HMS som faglige ved f.eks. Kjemsik institutt må følge.
- Veilederopplæringen må sees som en ressurs. Mange, spesielt unge forskere, kan ha stor interesse for å følge veilederopplæringen.
- Veiledernes roller må diskuteres og avklares bedre. Er det kun hovedveileder som skal følge kurset og ha hovedansvaret for den pedagogiske opplæringen av kandidaten, eller er dette et samlet ansvar for veiledergruppen.
- Det kan være en fordel å innføre veilederopplæringen trinnvis. Er tilbudet av høy kvalitet, vil veiledere ønske å gjennomføre. Vi kan trinnvis bygge opp kravene.
Saker fra ph.d.-utvalgsledere
1. Vurdering av veilederes egnethet [Petter]
Vi har for tiden varslingssaker på IFI som gjelder ph.d.-veiledere. Dette omfatter seksuell trakassering, plagiat, gjengjeldelse, doble-relasjoner i veilederforholdet osv. HR på IFI og MN håndterer disse sakene.
Hvordan skal ph.d.-leder håndtere fremtidige opptakssøknader der det foreslås veiledere som har pågående varslingssaker og/eller tidligere har blitt funnet å bryte etiske normer og retningslinjer (at de mangler hva vi kanskje kan kalle profesjonsetisk kompetanse som veileder)? Forskriftene på MN legger ikke opp til en vurdering av veileders egnethet. Det betyr i praksis at veiledere som opptrer uetisk kan fortsette med det. Jeg kjenner ikke til hva andre ph.d.-leder praktiserer her og hva MN forventer.
Slik jeg ser det vil det være inngripende å nekte vitenskapelig ansatte å veilede. Men å vurdere egnetheten til veiledere bør være uproblematisk og noe vi faktisk bør gjøre. Jeg mener også at vi, som institusjon, er nødt til å ha mekanismer som hindrer at uønsket atferd kan gjenta seg.
Jeg foreslår at vi blir mer proaktive i denne sammenheng og som en del av dette utvider Utfyllende regler ved MN-fakultetet til Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Oslo. Hvis vi først skal gjøre dette er det naturlig å i tillegg kreve en vurdering av veiledningskompetanse. Jeg foreslår følgende tillegg til (markert med kursiv skrift) Utfyllende regel til § 7.2 Oppnevning av veiledere:
Hver ph.d.-kandidat skal følges opp av minst to aktivt fungerende veiledere gjennom hele ph.d.-programmet. Veilederne skal ha doktorgrad og/eller professor- eller førsteamanuensiskompetanse.
Grunnenheten har ansvar for at eksterne veiledere blir informert om de forskrifter og regler som gjelder for ph.d.-utdanningen samt dokumentet Veiledning om bedømmelse av norske doktorgrader.
De oppnevnte veilederes egnethet skal vurderes av grunnenheten i forhold til:
- Erfaring som veileder.
- Eksisterende hovedansvar for kandidater. En veileder bør normalt ikke påta seg hovedansvar for mer enn seks kandidater. Dersom antallet ønskes utvidet, skal dette begrunnes særskilt.
- Relasjon til kandidat og medveileder. De oppnevnte veilederne kan ikke ha nære personlige relasjoner til ph.d.-kandidaten eller til andre i veiledergruppen
- Veiledningskompetanse basert på deltakelse i relevante opplæringsprogram for veiledere (for eksempel kurs i forskningsintegritet, forskningsveiledning og kjønnsbalanse).
- Profesjonsetisk kompetanse: dersom veileder er involvert i tidligere eller pågående konflikter, personal- og varslingssaker vurderes dette spesielt.
Diskusjon og oppfølging
- Ph.d.-utvalget er enige i at det er utfordringer når veiledere opptrer uetisk og at de har lite virkemidler annet enn å be om justeringer i veiledergruppen når det søkes om opptak.
- Dersom veileder er involvert i konflikter, personal- og varslingssaker, skal ikke linjene mellom personal og studie krysses. Dette er personalsaker.
- En veileder som er involvert i konflikter, personal- og varslingssaker, skal ikke få konsekvenser for dette uten at det er kommet en konklusjon i saken. Instituttledelsen må gå i dialog med veiledere som har gjentatte saker og som har mange kandidater slutter.
- Ph.d.-utvalgsleder har og skal ikke ha innsikt i personalsakene. Det er kontorsjef og instituttleder som har ansvaret for å vurdere en veileders egnethet på vegne av instituttet. Vi kan eventuelt løse dette ved å be om en vurdering/godkjenning fra instituttleder i opptakssøknaden.
- Første punkt, om erfaring som veileder, må reformuleres. Vi oppnevner hovedveildere som ikke har veiledererfaring, så lenge det er medveiledere med god erfaring i veiledergruppen. Eventuelt kan dette punktet inngå i punktet om veiledningskompetanse.
- Punktet om veilederkompetanse er ønskelig å ha med.
- Forskningsdekanen ønsker å ta saken videre i dekanatet. Fakultetet skal se på en mulig formulering og kommer tilbake med nytt forslag.
Eventuelt
1. Ingen saker