Til stede: Petter Nielsen (IFI), Cecilie Morland (FAI), Andreas Görgen (FI), Paal Engelstad (ITS), Terje Berntsen (IG),Ola Nilsen (KI), Anne Krag Brysting (IBV), Lutz Bachmann (NHM), Ole Martin Drevland (kandidatrepresentant, FAI), Anne Brugård (kandidatrepresentant, MI), Bjørn Jamtveit (forskningsdekan), Jean Raphael Martinez (MN), Natalia Utkina (MN), Anniken Birkelund (MN)
Forfall: Carmen Gaina (IG), Sonja Merethe Mork (Naturfagsenteret), Sofie Hildegard Ryen (kandidatrepresentant, IG), Erlend F. Wold (MI), Ingunn Kathrine Wehus (ITA), Susann Andersen (HR, MN).
Saker fra Fakultetet
1. Orientering fra forskningsdekanen
Det er stort fokus på kvanteteknologi og formidling ut om hva UiO og Norge har av kompetanse på fagområdet. En felles nordisk satsning på kvanteteknologi er under utvikling, men Norge har valgt å fokusere på grunnforskning i stedet for å konkurrere direkte med Danmark og Sverige om selve byggingen av en kvantedatamaskin. De potensielle fordelene med kvantedatamaskiner inkluderer langt raskere og mer energieffektive beregninger.
2. Ny Finansieringsmodell ved UiO
Universitetet i Oslo (UiO) har vedtatt en ny finansieringsmodell. Frode Bremnes, fra økonomiseksjonen på MN-fakultetet, presenterte modellen og forklarte hvordan den vil påvirke inntekter og økonomien knyttet til ph.d.-utdanningen.
- Den nye nasjonale finansieringsmodellen fra KD trer i kraft i 2025.
- Uttelling ved avlagte ph.d.-grader videreføres av UiO, selv om dette er kuttet fra KD. Det betyr at instituttet får utbetalt 260 000,- for hver avlagte ph.d.-grad.
- Det blir større uttelling for avlagte studiepoeng. Modellen er mer utdanningsbasert enn tidligere. Men emner på ph.d.-nivå får ingen uttelling.
- Måltallet for KD-stillinger satt av UiO videreføres.
3. Karriereplan for ph.d.-kandidater
Det stilles krav om egen karriereplan for ph.d.-kandidater i ny forskrift for UH-loven, fom august 2024. Det er satt opp en arbeidsgruppe på UiO sentralt som skal komme med et forslag til en karriereplan som kan benyttes på alle UiOs fakulteter. MN stiller med en representant. Individuell karriereplan ble innført for postdoctorer for noen år siden.
Vi ønsker å få tilbakemeldinger fra dere rundt dette. Hvem skal for eksempel få se planen til ph.d.-kandidaten? Er det problematisk om veilederen skal hjelpe kandidatene med karriereplanlegging og utvikling?
Følgende tas med til møtene:
- Hva er erfaringene etter innføringen for postdoc-er? Dette bør tas med inn før man lager forslag til ph.d.
- Det kan være fordelaktig at kandidaten har en annen person enn veileder å snakke med om karriere, spesielt i første omgang. Noen fagmiljøer er mer åpne om karriereveier enn andre.
- Man kan stille spørsmål om karriereoppfølgingen under 3.semesterrapporteringen.
- Karriere er et tema som naturlig dukker opp senere i ph.d.-løpet. I starten har kandidatene mer fokus på å komme i gang med forskningen sin. Skal en karriereplan settes opp tidlig i løpet, må dette medregnes.
- Utviklingen av karriereplanen må være en kontinuerlig prosess.
- Det bør være frivillig for kandidaten hvem og hvordan karriereplaner skal deles med. Samtidig trenger ikke karriereplanen å være hemmelig.
- Det kan være like verdifullt å vise til hvilke ulike karrieremuligheter som finnes og bevisstgjøre kandidater rundt dette.
- Det kan være nyttig å fokusere mer på teknisk og generisk kompetanse i prosjektbeskrivelsen.
4. PhD Programme seminar and REAL moro
Av 78 påmeldte, dukket 59 opp på seminaret. Nesten alle enheter var representert. Med unntak av frafall, ble seminaret vellykket. Kandidatene deltok aktivt og snakket ivrig sammen underveis.
Oppfølging av periodisk programevaluering
1. Tredjesemesterrapportering
Det er behov for en gjennomgang av innhold i og målet med tredjesemesterrapporteringen, samt en sjekk av informasjonen som ligger tilgjengelig på nett. Hver enhet har egne rutiner og retningslinjer.
Vi ønsker at hver enhet diskuterer internt, med lokalt ph.d.-utvalg, administrasjonen og ph.d.-kandidatene, hva de mener om innhold i egen tredjesemesterrapportering. Her er spørsmål som burde tas opp:
- Se på ordlyd og rutine ved instituttet/enheten, sånn det ser ut i dag. Er dere fornøyd med formulering og gjennomføring? Kan teksten gjøres mindre avskrekkende og forståelig? Tredjesemesterrapporteringen skal være et hjelpemiddel for og ikke en kontroll av ph.d.-kandidatene.
- Hva mener vi er målet med tredjesemesterrapportering, så vi sikrer at kandidatene våre får lik oppfølging? Bør vi bli enige om ett felles mål på fakultetet, så ph.d.-kandidatene får likere oppfølging?
Instituttene har gått igjennom egne rutiner. En del har eller ønsker å jobbe med formuleringene for tydeligere å få frem at dette ikke skal være en test av kandidatene. Det er enighet i at rutinene som de er i dag fungerer, hver på sin måte.
Fakultetet følger opp det praktiske rundt å jobbe med tekstene og få det publisert på nettsidene. Det har kommet inn noen ønsker om å endre på ordbruken. Fra rapportering/evaluering til samtale, unngå bruk av komité etc. Fakultetet følger også opp dette med instituttene. Det er ønskelig at vi bruker de samme betegnelsene for å unngå misforståelser.
Saker fra ph.d.-representanter
Ingen saker
Saker fra ph.d.-utvalgsledere
Ingen saker
Eventuelt
1. Avbyråkratisering av opptaksprosessen
Det er satt i gang arbeid med å forenkle opptaksprosessen, spesielt for kandidater ansatt ved fakultetet. Natalia på fakultetet jobber med dette og vil komme med mer informasjon etter hvert.