Møte i Studieutvalget 6. desember 2013

Det er nå skrevet retningslinjer for opprettelse, endring, nedleggelse av emner, emnegrupper og programmer. Nye retningslinjer for arbeid med emnebeskrivelser skal gi likebehandling av studenter, sikre god informasjon i tide til studenter, tydeliggjøre roller og ansvar samt sikre  effektive arbeidsprosesser og  enhetlig praktisering av regelverk og kvalitetssystem. De nye retningslinjene innebærer endringer også for utdanningslederne. Retningslinjene finnes her:

Det er viktig å merke seg at det er tidsfrister for å melde inn emnesaker. Dette er viktig for å være i forkant av timeplanleggingen og gi alle studentene lik informasjon i rett tid.

Presentasjon

Det er nå opprettet en arbeidsgruppe for implementering av nye karakterbeskrivelse og nye retningslinjer for sensurering av masteroppgaven. Leder: Jaan Roots (utdanningsleder, Kjemisk institutt), Solveig Kristensen (studiedekan, MN-fakultetet), Dag Langmyhr (utdanningsleder, IFI), Tom L. Lindstrøm (utdanningsleder, Matematisk institutt), Jørgen Midtbø (studentrepresentant, Fysisk institutt) og Øystein Bergkvam ( eksamenskoordinator, MN-fakultetet, gruppens sekretær).

MN-fakultetets nettside: http://www.mn.uio.no/studier/om/sensur-masteroppgave/

Universitetet i Tromsø sin nettside: http://uit.no/ansatte/organisasjon/artikkel?p_document_id=324334&p_dimension_id=88203&p_menu=42374

Gruppen skal i tillegg se på spørsmål knyttet til klageadgang på mastereksamen. Innspill fra diskusjonen:

Veiledningsmiljøet går ofte aktivt inn i skriving av oppgaven. Hvordan skal veiledning av masteroppgave foregå? Det nok ikke en felles forståelse og lik praksis av dette ved MN-fakultetet. Det bør vurderes å lage retningslinjer for dette - og også ha en bredere debatt om dette.

Sammensetning av eksamenskommisjonen: MENA og kjemi har med en fast representant oppnevnt av instituttet i tillegg til ekstern sensor og intern sensor som som oftest er veileder. Denne skal sørge for å kalibrere karaktersettingen ved instituttet og på programmet. Andre mener dette ikke er lønnsomt.

I og med at mastereksamen er en muntlig og dermed offentlig eksamen, kan andre studenter være tilstede med mindre tungtveiende grunner tilsier noe annet. Dette står i universitetsloven §3:

"Den muntlig del av eksamener og prøver skal være offentlige med mindre hensynet til gjennomføringen av eksamenen eller prøven tilsier noe annet.Styret kan gjøre unntak fra regelen om offentlig eksamen i det enkelte tilfelle etter ønske fra vedkommende eksamenskandidat, når tungtveiende hensyn taler for det."

Det er erfaringer med at det å ha masterstudenter som tilhørere under gjennomgang av oppgaven, er lærerikt for de masterstudenter som er tilhørere og det kan oppleves som støttende for kandidaten å ha medstudenter tilstede. Institutt for biovitenskap har aktivt oppfordret kandidater til å tillate tilhørere under gjennomgang av masteroppgaven og har gode erfaringer med det. Et godt og støttende studiemiljø er viktig for at dette skal bli en positiv opplevelse selv om i ytterste konsekvens, hensynet til kandidaten viktigere enn hensynet til andre masterstudenter.

Det er noe spekulasjoner i å levere til stryk for å få utsatt innleveringsfrist. Dette er et tema som engasjerer og som kunne ha fått mer tid til diskusjon ved en anledning.

På realfagsdagen var det en parallellsesjon med "CSE i livsvitenskapene". Utdanningsleder Olav Sand og instituttleder Jo Døhl ledet hver sin bolk med innlegg fra henholdsvis Institutt for biovitenskap og Kjemisk institutt og utdanningsleder Hege Christensen holdt en presentasjon fra Farmasøytisk institutt. Det var godt oppmøte.

Seminaret ble filmet:

Mobil:

http://publisher.qbrick.com/Embed.aspx?mcid=054FFB6B9936E37E&width=1024&heig

ht=576       

Presenter(kapitteinndelt)

http://presenter.qbrick.com/?pguid=c7d357a9-9213-4e19-8f40-519a92a7cdac

Spørsmål som er sentralt for livsvitenskapene er hvordan CSE og CSLi samspiller og hvordan disse miljøene skal forholde seg til hverandre.

Det er mye som gjenstår for å få CSE inn i flere emner og få flere ansatte med på undervisningsomleggingen også på de matematikktunge programmene.

Studiekvalitetsmidlene MN-fakultetet har fått ved sentrale innsparinger gjennom IHR-prosessen, omfatter 7.7 mill NKr og vil bli brukt på utdanningssatsingen InterAct. Hovedposter er frikjøp av vitenskapelige ansatte, studentoppfølging ved fex programseminarer, oppfølging av lektorprogrammet og en didaktisk satsing, CSE, utlysning for instituttene, Devilry, oppfølging av phd-rapporten Akademisk, attraktiv og allsidig samt bygging av felles kultur blant ansatte.

NOKUT evaluering: UiO har fått en foreløpig rapport til gjennomsyn for å rette feil og mangler. Konklusjonskapittelet var ikke med men det er gitt muntlig beskjed fra NOKUT om at UiO får godkjent sitt kvalitetssystem. Den foreløpige rapporten er hyggelig lesing sett fra MN med gode tilbakemeldinger på kvalitetsarbeidet samt gode råd for videre satsing. Endelig rapport kommer sannsynligvis før jul.

Med økt antall internasjonale studenter særlig på mastergrad, melder det seg et behov for å tydeliggjøre hva ved norsk kultur som er viktig å merke seg for en student og hvilke lover og regler som gjelder. Det er et ønske om at fakultetet tilbyr et slikt kurs for nye internasjonale studenter.