Knut Mørken, Hanne Sølna, utdanningsledere, studentrepresentant samt andre fra MNs studieseksjon var til stede fysisk eller gjennom videokonferanse-verktøyet ZOOM.
Referat: Pål Edvardsen, notater er bearbeidet i GPT UiO
|
Sak |
Tema |
Dokumenter |
|---|---|---|
|
Orienteringer |
Det jobbes med et notat for innmelding av nye studietilbud. ITS har tanker om endringer og det ble snakket om LIV1000 i livsvitenskapsbygget. Det er kontroll på emnene, og temaet kommer på et senere tidspunkt i universitetsstyret. Fire viktige punkter omfatter forslag til etablering og nedlegging, oversikt over planlagte studier, langsiktige utviklingsplaner og midler til omstilling og utvikling. Sistnevnte har et fokus på tverrfakultære tilbud, samt engelskspråklige bachelorprogrammer. I diskusjonen som fulgte ble det snakket om mer langsiktige planer for engelskspråklige bachelorprogram. Videre vil det bli anledning til å komme innspill rundt samarbeidet med andre fakulteter. Koordinering av maskinlæring og utfordringer rundt kapasitet i Silurveien ble også nevnt. Avslutningsvis ble det stilt spørsmål om hva som ligger i et studietilbud, programmer eller emner. Det ble forklart at begreper omfavner bredt og skal dekke det meste inkludert etterutdanning uten studiepoeng. |
|
|
Sak 1: Nytt verktøy for emneevaluering ved Yvonne Halle |
Det kommer nytt verktøy for emneevaluering etter varierende tilbakemeldinger på tidligere løsninger. Tanken er å bruke nettskjema, tilpasset av IT-avdelingen. Man ser et behov for en diskusjon om prinsipper for emneevalueringen. Evalueringen skal skje hver gang et emne gjennomføres, med fokus på systematisk videreutvikling. Evalueringen skal inkludere læringsmiljø, arbeidsinnsats og vurderingsformer. Resultatene skal tilgjengeliggjøres for studentene og følges opp av emneansvarlige. Nettskjemaet kommer med skjematypen emneevaluering, hvor anonymitet ivaretas. Videre ble det snakket om samarbeidet mellom FS og IT, inkludert brukertesting, studentevaluering i Canvas og veiledning. Emneevaluering har 2 sider, verktøyet som brukes og spørsmålene som stilles. En anledning til å se på spørsmålene som stilles ved bytte av verktøy. KURT involveres med tanke på pedagogiske justeringer. I diskusjonen som fulgte ble det stilt spørsmål om hva man faktisk får ut av den pålagte emneevalueringen. Det ble snakket om at målet er å oppnå konstruktive tilbakemeldinger fra studentene, men at standardisering av spørsmål kan skape utfordringer relatert til fortolkning. Det ble nevnt at emneevalueringen oppleves som lite meningsfull, og det ble innspilt at direkte kommunikasjon med studentene oppleves som mer effektivt. Avslutningsvis ble det sagt at man ser positivt på ny evalueringsløsning, med fokus på tilpasning. Videre ble det nevnt at det er ønskelig med erfaringsdeling på et senere tidspunkt. Evalueringene foreslås å være enkle, og det ble stilt spørsmål om man skal anskaffe ekstern programvare eller utvikle lokale verktøy. |
Presentasjon |
|
Sak 2: Studiebarometeret ved Ina Hodnebrug
|
Resultatene fra siste undersøkelse fra 2024 ble gjennomgått (se tallene i nærmere detalj i presentasjonen). Undersøkelsen hadde en svarprosent på 28% og introduserte to nye spørsmål om undervisningsformer og opplæring i kunstig intelligens (KI). Generell tilfredshet ved MN har en gjennomsnittlig score på 4,1 (maks 5). Det er få store endringer i tallene for MN helhetlig, men på programnivå ser man større variasjoner. Man ser utfordringer knyttet til tilknytningen til arbeidslivet og opplevelsen av tilstrekkelig opplæring i KI. Studenter rapporterer også om økt behov for betalt arbeid for å dekke økonomiske behov. Det er en bekymring for fallende svarprosent og det blir stilt spørsmål rundt nytteverdien av slike undersøkelser, med et ønske om konkrete tiltak for forbedring. Overgangen fra NOKUT til HKdir sitt ansvarsområde var også en del av diskusjonen. |
Presentasjon |
| Sak 3: Gjennomgang av karakterstatistikk for informatikkemner ved Ragnhild Kobro Runde og Paul Maugesten |
Gjennomgangen tallene fokuserte særlig på de store emnene IN1900 og BIOS1100. Det ble observert betydelig variasjon i snittkarakter mellom ulike studieprogrammer. Man ser en høyere strykprosent etter pandemien, noe som kan skyldes endrede arbeidsmetoder og mangel på forbilder blant studentene. Generelt ser man en tendens til at strykprosenten er økende, og det stilles spørsmål ved hvilke tiltak som bør iverksettes for å håndtere denne utviklingen. Se presentasjonen for tallene i nærmere detalj. |
Presentasjon |
| Sak 4: Utdanningsmeldingen ved Hanne | Utdanningsmeldingen, en del av det systematisk kvalitetsarbeidet, tar for seg fremtidige utfordringer i utdanningssektoren. Det er forventet reduksjon i studentantall og utfordringer rundt omdømmet til realfag blir nevnt. Det er et fokus på å tiltrekke 19-åringer til realfag samt styrke tilknytningen med skolelaboratorier. Den planlagte flyttingen av undervisning til et nytt livsvitenskapsbygg skaper nye forventninger både blant studenter og ansatte. Meldingen nevner også viktigheten av kvanteteknologi og kunstig intelligens. Når det gjelder sistnevnte stilles det spørsmål ved hvordan teknologien best mulig kan underbygge læring i tillegg til at studenter er bekymret for fusk. Videre ser man på muligheter for nye studietilbud, søkertall for bachelor- og masterprogrammer, samt tiltak for bedre læringsmiljø. Temaene phd-utdanning og økonomi ble også nevnt. | |
| Instituttkvarteret |
Den første saken var skriftlige retningslinjer for opptak av forelesninger. Det ser ikke ut til å være noen enhetlig praksis blant instituttene. For eksempel har MI ikke et spesifikt standpunkt, mens FARM har stoppet opptak for å fokusere på studentaktive metoder og for å unngå personvernutfordringer. KI tillater opptak kun som en backup. Siste innspill handler om postdocers pedagogiske moduler, hvor det blir stilt spørsmål om instituttene har en oversikt over hvor mange som underviser. IFI anslår å ha omtrent 10 postdocer involvert i undervisning, mens KI har 2-3. |