Dekanvalget 2024: Kristensen-dekanatet

Plattform for kandidatene Solveig Kristensen (dekan) og Bjørn Jamtveit (prodekan forskning) med Knut Mørken som prodekan for utdanning

• Solveig Kristensen (f. 1965) er professor i galenisk farmasi og dekan ved Det matematisk- naturvitenskapelige fakultet.
• Bjørn Jamtveit (f. 1960) er professor i petrologi og prodekan for forskning ved Det matematisk- naturvitenskapelige fakultet.
• Knut Mørken (f. 1957) er professor i beregningsorientert matematikk og prodekan for utdanning ved Det matematisk- naturvitenskapelige fakultet.

Vår visjon

Universitetet skal ha en autonom posisjon i samfunnet med fri og åpen forskning og utdanning av kandidater som kan møte fremtidens behov.

Fri og åpen forskning, kunnskapsdeling og utvikling av unge talenter er UiOs kjerneaktiviteter, uløselig knyttet i hverandre. Disse oppgavene er under press fra sterke politiske interesser og et økt internasjonalt trusselbilde som kan føre til restriksjoner for samarbeid og kunnskapsdeling. Våre økonomiske rammebetingelser svekkes samtidig som det forventes at vi påtar oss nye oppgaver for samfunnet. Vi vil ta aktive valg for at disse endringene ikke skal styre oss i en uønsket retning. Vi vil bevare UiO som et åpent forskningsintensivt universitet der Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet er blant de ledende i Europa. Basert på dette skal vi gi utdanning på høyt internasjonalt nivå, og være en synlig og sentral samfunnsaktør og en attraktiv samarbeidspartner for næringsliv og offentlig sektor.

Endrede rammebetingelser

De siste tiårene har UH-sektoren vært preget av sterk vekst bygget på forutsigbar basisfinansiering fra Kunnskapsdepartementet (KD) og langsiktige rammebetingelser for Forskningsrådet. Ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet har vi tilpasset våre aktiviteter mot konkurransedrevet forskning med økt innhenting av ekstern forskningsfinansiering nasjonalt og i EU, økt studentopptak og systematisk utvikling av vår utdanningsportefølje. Vi har lykkes svært godt med dette, takket være mange dyktige og fremoverlente ansatte! Vårt fakultet har utviklet seg i takt med de behov suksessene har skapt og består i dag av en stor, mangfoldig stab av faste og midlertidig vitenskapelige og tekniskadministrativt ansatte, lønnet over basismidler og ekstern finansiering, rekruttert internasjonalt og nasjonalt. Med oss har vi en stor gruppe dyktige studenter, de fleste norske, men også mange internasjonale.

På kort tid er rammebetingelsene fra bevilgende myndigheter endret. Basisfinansieringen holder ikke lenger tritt med lønns- og prisvekst, Forskningsrådet er kraftig redusert med endrede fullmakter og UH-sektoren får ikke kompensert økte strømpriser. Fra 2025 får sektoren basisfinansiering fra KD etter ny modell, der forskningsinsentivene tas ut og antall finansieringskategorier for utdanning halveres. Hvordan dette skal videreføres ved UiO er ikke bestemt, og vi vet heller ikke hvordan den nye modellen vil slå ut. KD har innført egenbetaling for utenlandsstudenter utenfor EU/EØS; en mangefasettert utfordring som resulterer i langt færre utenlandsstudenter og tomme studieplasser. I tillegg skal fakultetet flytte inn i det nye Livsvitenskapsbygget med hele tre institutter, og kostnadene og kostnadsfordelingen er i skrivende stund ikke avklart.

Klimakrisen er et faktum. Det grønne skiftet er en nødvendighet og vil være sterkt koblet til det digitale skiftet. Bærekraftige løsninger må utvikles i samspill med samfunn og næringsliv, og forutsetter ny, grunnleggende kunnskap og forskning. Realfaglig forskning og undervisning spiller en nøkkelrolle, og politikere og departementer peker i økende grad på våre fagmiljøer og studenter. Det forventes at universitetene prioriterer hardere mellom fagfelt, og at vi oppfyller samfunnets behov og politiske føringer. Parallelt har det økte internasjonale trusselbildet ført til høringsforslag om å regulere UH-sektoren ved «lisenskontroll» av kunnskapsoverføring. 

I denne virkeligheten vil vi aktivt bruke vårt handlingsrom for selv å styre utviklingen ved vårt fakultet og synliggjøre overfor myndighetene hvilke endringer og prioriteringer som blir resultatet. Vi vil fortsette å bygge et sterkt, samlet fagfellesskap ved fakultetet der instituttene og fagmiljøene jobber sammen i gjensidig forpliktelse overfor hverandre. Fakultetets størrelse og vitenskapelige posisjon kombinert med gjensidig forpliktende samarbeid og koordinering mellom instituttene gir kraft og et stort handlingsrom som vi vil utvikle og benytte aktivt. I tillegg må vår verdiskapning for samfunnet i større grad bli synliggjort og forstått. Vi vil derfor videreføre:

• Utvikling av instituttledergruppen som et samlet lederskap for hele fakultetet, der alle viktige saker tas opp til diskusjon som grunnlag for retningsvalg og nødvendig prioritering.
• Fakultetets økonomiske fordelingsmodell som bygger på gjensidig og helhetlig faglig ivaretagelse, transparens, forutsigbarhet og innebygget handlingsrom for strategisk utvikling. Den skal videreutvikles i strategisk retning og for å ivareta instituttene ved endrede økonomiske betingelser ved ny finansieringsmodell fra KD. 
• Stram økonomistyring og prioritering for å skape økonomisk balanse ved fakultetet som helhet og ved hvert enkelt institutt. 
• Fakultære insentiver som stimulerer innhenting av ekstern finansiering (inkl. tildeling av KD-stillinger) og utvikling av utdanning og læringsmiljø (inkl. studiekvalitetsmidler).
• Arbeidet med økt samfunns- og næringslivskontakt og omsetning av forskning til verdiskapning og innovasjon der grunnforskningens betydning poengteres.

Ved å koble våre disiplinære fagområder enda tettere og synliggjøre verdiskapningen av forskningen og utdanningen vil vi stå sterkere i søknad om ekstern finansiering og rekruttering av studenter. Den strategiske, helhetlige faglige utviklingen ved fakultetet vil vi i neste dekanperiode samle under følgende områder:

• Bærekraft
• Livsvitenskap
• Teknologi

Fri forskning er vårt fundament

Fri forskning og utvikling av nye forskertalenter er blant universitetets kjerneoppgaver som står sentralt i vårt arbeid. Fremragende forskning skal danne grunnlaget for utdanning på høyt internasjonalt nivå og bidra til formidling, verdiskapning og samarbeid med det samfunnet vi er en del av.

Høy kvalitet i et bredt spektrum av fagdisipliner er en forutsetning for å opprettholde utvikling av toppforskningsmiljøer. Det oppstår også mange nyskapende forskningsprosjekter i grenseflatene mellom disiplinene som et resultat av økt samarbeid. Vi vil fortsatt legge til rette både for disiplinbaserte og tverrfaglige miljøer ved å støtte etablering og utviklingen av spissforskningsmiljøer og samtidig sørge for fakultære insentiver som bidrar til å utvikle tematisk og tverrfaglig forskning. Vi vil jobbe for at fakultetets forskningsmiljøer fortsatt skal lykkes godt innen eksellens-virkemidler i EU og NFR, og vil spesielt fokusere på at vi skal lykkes bedre i de tematiske programmene. Det er et mål for oss at vi lykkes godt med både Senter for fremragende forskning (SFF) og Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) 5 søknader, og vi vil sørge for støtte og insentiver i dette arbeidet. Ved å sikre UiOs posisjonering og strategiske nasjonale og internasjonale samarbeid, vil våre forskningsmiljøer også få god tilgang til «state of the art» infrastruktur, noe som er særdeles viktig for forskningen. Det er samtidig vårt mål å bygge opp et økonomisk handlingsrom som gir mulighet for strategisk tildeling av mellomtung infrastruktur fra fakultetets midler.

Menneskene er vår viktigste ressurs

Alle ansatte og studenter ved vårt fakultet skal ha et godt arbeids- og studiemiljø som er inkluderende og legger til rette for mangfold. Vi vil prioritere dette gjennom arbeidet i fakultetets Likestilling, inkludering og mangfoldsutvalg, LIMU, der dekanen jevnlig møter alle instituttlederne, fagforeningen og studenter, og Studieutvalget, STUT, der studiedekanen ukentlig møter instituttenes utdanningsledere og studenter. Vi vil følge opp ARK-undersøkelsen, videreføre FRONT-prosjektet og fortsette å styrke støttefunksjoner og sikkerhetsnett for ansatte og studenter.

Vi vil ha blikket rettet mot midlertidige- og prosjektfinansierte ansatte, og legge til rette for karriereutvikling og språkopplæring. I dette arbeidet har seksjonslederne en nøkkelrolle, og vi vil videreutvikle denne gruppen som ledere ved fakultetet. Vi er også svært opptatte av fakultetets unge talenter og deres karriereutvikling, forskerutdanningen og oppfølging av postdoktorene.

Fakultetet har en stor og kompetent teknisk-administrativ stab. Vi vil fortsatt legge til rette for at fakultetet skal være en attraktiv arbeidsplass for et teknisk-administrativt karriereløp, ved individbaserte tilbud og god personaloppfølging. En god kobling til den faglige virksomheten er fortsatt et prioritert område der vi legger vekt på samhandling på tvers av grupper av ansatte. Kontorsjefene har i alt dette en viktig lederrolle som vi ønsker å videreutvikle ved å inkludere denne ledergruppen i viktige prosesser ved fakultetet.

Ansettelser er noe av det viktigste vi gjør. Vi vil satse videre på målrettet vitenskapelig rekruttering internasjonalt og nasjonalt. Våre rekrutteringsprosesser skal ha som mål å ansette toppkandidater og samtidig sikte mot å skape mangfold og bedre kjønnsbalanse.

Utdanning for fremtiden

Utdanning av unge kandidater med høy og etterspurt kompetanse innen realfag og teknologi er en kjerneoppgave for vårt fakultet. Vi skal opprettholde høy faglig standard i alle våre utdanninger og måle oss internasjonalt innen utdanningsfeltet. Fakultetet skal kjennetegnes ved å være nyskapende og nasjonalt førende innen utdanning.

Vi vil tilrettelegge for videre utvikling av det kollegiale fellesskapet rundt utdanning og undervisning, som utgangspunkt for en forskningsorientert tilnærming til arbeidet med læringsformer og vurdering. Grunnlaget for dette er et fortsatt tydelig fokus på studentenes læringsmiljø. I dette arbeidet har utdanningslederne og samarbeidet via Studieutvalget (STUT) en særlig viktig rolle som vi vil videreføre.

Vi vil fortsette med en kontinuerlig utvikling av våre studieprogrammer gjennom utdanningssatsingen InterAct. Styrking av sammenheng mellom fag og emner og et mangfold av generiske ferdigheter skal fortsatt bygges på et solid fundament av disiplinfaglig dybdekunnskap. Vi vil utvikle det beregningsorienterte fokuset videre, men vi ønsker også å styrke det eksperimentelle tilbudet vi gir våre studenter. Fakultetets Senter for fremragende 6 utdanning (SFU), CCSE, står sentralt i dette arbeidet, som skal evalueres og bringes over i ordinær aktivitet ved senterets avslutning (2026). Senteret vil framover også arbeide aktivt med hvordan kunstig intelligens kan utnyttes til beste for studentenes læring.

Fakultetet vil støtte opp under den nye SFU’en Inted som skal utvikle kunnskap om interdisiplinær utdanning og læring, i samarbeid med Det humanistiske fakultet og Det samfunnsvitenskaplige fakultet.

Vi opplever stor etterspørsel etter våre utdanninger inkludert tilbud om livslang læring, fra politisk hold, næringsliv og offentlig sektor. Vi vil fremheve fem tilnærminger som blir sentrale i vårt videre arbeid for å møte samfunnets kompetansebehov:

Utdanning av spesialister innen MNT-fag.

Dette er det vi alltid har gjort, og må fortsette med. Det er imidlertid enda viktigere enn før å sørge for god studiekvalitet gjennom å forebygge frafall siden tilgangen på kvalifiserte søkere er begrenset.

Bidra til at andre utdanninger kan få et MNT-innslag — tverrfaglighet og flerfaglighet.

En måte å møte utfordringen med begrenset tilgang på søkere og økt etterspørsel etter MNTfag er å bidra til at studenter i andre utdanninger kan få et visst innslag av disse fagene i sine utdanninger.

Trekke studentene mer inn i utviklingen av utdanningstilbud.

Vi har allerede flere vellykkede tilbud utviklet og drevet av studentene. MNKOMM 4000/5000, verkstedet Ignite i Vilhelm Bjerknes’ hus og ikke minst mange studentforeninger, også foreninger med avansert faglig fokus er gode eksempler. Denne type studentengasjement vil utvikles videre og kobles til ulike former for arbeidslivsrelevans i samarbeid med arbeidslivet.

Arbeide med bedre rekruttering til realfag

For å øke tilgangen på elever med tilstrekkelig bakgrunn til å starte på MNT-utdanninger må interessen for disse fagene stimuleres. Elevene tar allerede ved inngangen til videregående skole valg som kan stenge mulighetene for å kvalifisere seg til studier i MNT-fagene. For å øke den manglende rekrutteringen må det dermed arbeides for å øke interessen mot skoleutdanningsnivåene under videregående skole, helt ned mot barnehage.

Omdømmebygging for å øke allmenndannelsen innen MNT-fagene blant befolkningen.

I tillegg til at vi har behov for flere som velger MNT-fagene har vi også behov for en befolkning som både har en styrket forståelse av og ser verdien og gleden av MNT-fagene.

Styrke realfagsdidaktikk ved fakultetet

I kommende dekanperiode ønsker vi å styrke samhandlingen mellom eksisterende realfagdidaktiske miljøer ved fakultetet for å møte samfunnets forventninger til MNT-fagene.

Innflytting i Livsvitenskapsbygget nærmer seg

I 2026 skal hele tre institutter fra vårt fakultet flytte inn i det nye Livsvitenskapsbygget. Dette er krevende, men gir også fantastiske muligheter! Faglig utvikling, utdanningsutvikling, ressursprioritering, organisasjonsutvikling, fraflytting og innflytting er områder vi allerede jobber intenst med, og som skal videreføres innenfor fakultetets nylig etablerte prosjektorganisering der instituttene er tungt involvert. Målet er å skape mekanismer slik at livsvitenskapsbygget bidrar til å styrke livsvitenskapsfeltet i bredden av fakultetet og UiO, med styrket posisjonering nasjonalt og internasjonalt. 

Ved flyttingen til Livsvitenskapsbygget vil store lokaler på nedre Blindern tømmes. Vi er allerede involvert i utviklingen av disse arealene, sammen med Eiendomsavdelingen og ledelsen ved UiO, og vil videreføre og intensivere dette arbeidet. Det er vår ambisjon at UiO utvikler nedre Blindern til arealer som inkluderer forskning og utdanning innen klima, miljø, energi, materialer, og teknologi.

Vårt bidrag til en bærekraftig utvikling

Realfag og teknologi er avgjørende for en bærekraftig utvikling innen grunnleggende områder som miljø og klima, biologisk mangfold, produksjon, lagring og distribusjon av energi, drikkevann og mat, diagnostikk og behandling av sykdom, og ikke minst digitalisering av hele samfunnet. Fremragende forskning innen fakultetets fagområder bidrar til kunnskapsgrunnlaget som verdenssamfunnet trenger. Våre kandidater på alle nivåer er sentrale aktører i den videre utviklingen.

I neste dekanperiode vil vi videreføre den strategiske og helhetlige faglige utviklingen som er etablert under UiOs langvarige satsing på livsvitenskap og fakultetets egen satsing på bærekraftsrelatert forskning. Samlokalisering av sterke fagmiljøer i Livsvitenskapsbygget med store nyinvesteringer gir unike muligheter, og vi har nylig etablert en egen ressursgruppe for faglig utvikling for å samle arbeidet fremover. Bærekraftsatsingen mener vi har vært en suksess som fortjener videreføring, med involvering av forskere fra hele fakultetet og spesielt engasjement fra de unge.

I tillegg ønsker vi å posisjonere og utvikle oss som et kraftfullt teknologifakultet. Vi har meget sterke fagmiljøer innen materialteknologi, nukleærteknologi og informasjonsteknologi inkl. maskinlæring og kunstig intelligens (AI). Kvanteteknologi er et område der vi har svært gode forutsetninger som vi ønsker å styrke, og vi vil ta en tydelig rolle nasjonalt ved tildelingen av midler til AI-forskning. På Kjeller har vi etablert Institutt for teknologisystemer (ITS) som forsker på energisystemer, autonome systemer og sensorteknologier. ITS må utvikles videre i samarbeid med det sterke teknologimiljøet på Kjeller og sterke fagmiljøer ved fakultetet. I Livsvitenskapsbygget etablerer vi en farmasøytisk, teknologisk plattform som blir unik i sitt slag og gir de teknologiske farmasøytiske fagmiljøene en unik posisjon innen forskning og strategisk industrisamarbeid innenfor et geografisk område under stor utvikling (Oslo Science City). Til sammen utgjør dette en stor kraft som vi vil løfte strategisk.

Vi vil fortsette arbeidet med å øke kommunikasjon og synliggjøring av den verdiskaping fakultetet i hele sin bredde bidrar til for en bærekraftig samfunnsutvikling. Vårt arbeid for økt samfunns- og næringslivskontakt er svært viktig i denne sammenheng, og skal videreføres. Oslo Science City utgjør en arena som vi vil bruke for å øke synlighet av fakultetets satsinger. I tillegg vil vi fortsatt legge vekt på å utvikle fakultetet i en miljøvennlig retning når det gjelder drift og valg av nye klimavennlige løsninger. Bærekraft skal danne et viktig grunnlag for alle prioriteringer ved fakultetet.

Fakultetet skal bidra til fremtidig verdiskapning og innovasjoner ved utdanning og opplæring av unge kandidater som bruker sitt talent og sin kompetanse til nyskapende virksomhet i eller utenfor akademia, og ved at forskningsresultater bringes over i innovasjonsaktivitet. Vi vil legge godt til rette for skaperverksteder og innovasjonsaktiviteter blant våre unge talenter, og ha fokus på å ta ut en større del av innovasjonspotensialet som ligger i fakultetets forskningsaktivitet. Fortsatt investering i Veksthuset for verdiskapning blir viktig for å realisere fakultetets ambisjoner.