Mineraler for det grønne skiftet
Mineraler og metaller er viktige ressurser i det grønne skiftet og for overgangen fra fossil til fornybar energi. Vi vil først presentere det grønne skiftet og mineraler, bruke det kritiske mineralet titan som eksempel. Deretter vil vi beskrive de geologiske prosessene som fører til dannelsen av titan (platetektonikk), og i tillegg snakker vi om ulemper med utvinning av titan. Til slutt i presentasjonen skal vi ha en aktivitet der elevene skal finne argumenter for og imot utvinning av titan.
Vi vil også snakke litt om livet som geofagstudent ved Universitetet i Oslo.
Undervisningsopplegget holdes av studenter på bachelorprogrammet Geologi og geografi eller masterprogrammet i geofag ved Universitetet i Oslo.
Vil du vite mer om titan (Ti)? Les mer her: https://www.periodesystemet.no/grunnstoffer/titan/
Kompetansemål
Geografi
- Gjøre rede for hvordan indre og ytre krefter har dannet ulike landskap, og utforske og gi eksempler på hvordan menneskene som bor der, kan utnytte ressursene.
- Reflektere over sin egen ressursbruk og ressursbruken i Norge i et globalt og bærekraftig perspektiv.
Geofag 1
- Utforske ulike mineralgrupper, bergartsgrupper og sedimenter, og tolke hvor de passer inn i bergartssyklusen.
- Gjøre rede for danning, kartlegging og utvinning av geologiske ressurser nasjonalt og globalt og drøfte konsekvenser av å utvinne og utnytte disse i et bærekraftsperspektiv.
Vær, ekstremvær og konsekvenser – med eksempler fra «Hans» og nyere hendelser
Bak vær og klima finnes det geofysiske prosesser knyttet til solinnstråling og varmeutveksling over breddegradene. Undervisningsopplegget tar for seg grunnleggende prinsipper bak disse prosessene med fokus på å besvare spørsmålet: "Hva er vær og hvordan skapes det?". Det vil også bli utført et eksperiment i mindre grupper, der elevene selv vil få lage varmeutveksling og konveksjon (termalsirkulasjon). Videre går foredraget over til å handle om ekstremvær, konsekvenser og sikring mot naturfarer som kan oppstå på grunn av ekstremvær. Her vil det bli vist eksempler og bilder tatt i forbindelse med egne feltturer.
Vi vil også snakke litt om livet som geofagstudent ved Universitetet i Oslo.
Undervisningsopplegget holdes av egne studenter ved Institutt for geofag.
Kompetansemål
Geografi
- Utforske og presentere geografiske forhold og prosesser ved å bruke ulike kilder, inkludert kart.
- Utforske hva endringer i klimaet betyr for natur og samfunn lokalt, regionalt eller globalt.
- Utforske og gjøre rede for årsakene til en aktuell natur- eller miljøkatastrofe og konsekvenser for mennesker, samfunn og natur.
Geofag 1
-
Gjøre rede for vekselvirkninger mellom de ulike jordsystemene og hvordan disse kan påvirke geosfæren og hydrosfæren.
-
Gjøre rede for ulike naturfarer knyttet til geosfæren og hydrosfæren, og vurdere hvordan mennesker kan forebygge og tilpasse seg disse farene.
Geofag 2
- Gjøre rede for strålingsbalanse, strålingsfordeling og strålingspådriv og bruke disse til å forstå den globale sirkulasjonen i atmosfæren.
- Gjøre rede for konsekvensene av jordens rotasjon, tetthetsforskjeller og trykkforskjeller og hvordan de påvirker havet og atmosfæren.
- Vurdere risiko ved naturfarer som følge av fenomener i atmosfæren, havet og kryosfæren og drøfte hvordan klimaendringer kan påvirke disse.
Klimatilpasning – forebygging av flom i Oslo
I Norge ser vi effekten av klimaendringer, og to av de største utfordringene er håndteringen av skred og flom.
Dette er et undervisningsopplegg som fokuserer på løsninger i møte med klimaendringene. Eksempelet som brukes er flomforebygging i Oslo. God kompetanse innen flomhåndtering har en stor samfunnsøkonomisk betydning og kan også redde menneskeliv. I store byer med mye asfalt, betong og andre ugjennomtrengelige overflater vil det å tilpasse seg større nedbørsmengder i tillegg til snøsmelting være viktig. Noen av tilpasningene som studentene går gjennom er regnbed, grønne tak, frakobling av taknedsløp, men også hvordan Maridalsvannet, Akerselva og Oslofjorden fungerer flomdempende i Oslo.
Studentene vil forklare hvilke tiltak enkeltmennesker kan gjennomføre og hvilke tiltak Oslo kommune har i fokus. Elevene som får besøk, vil også få en forståelse for hvorfor global oppvarming gir større risiko for flom. Her vil studentene blant annet forklare noen klimagasser, det hydrologiske kretsløpet og tilbakekoblinger i klimasystemet.
Hvis det lar seg gjennomføre praktisk, vil også undervisningsopplegget inneholde en demonstrasjon av permeabilitet og feltkapasitet.
Studentene vil også snakke litt om livet som geofagstudent ved Universitetet i Oslo.
Undervisningsopplegget gis av studenter som går på bachelorprogrammet vårt i geofysikk og klima og på masterprogrammet vårt innen vann og klima.
Kompetansemål
Geografi
- utforske hva endringer i klimaet betyr for natur og samfunn lokalt, regionalt eller globalt.
- utforske og gjøre rede for årsakene til en aktuell natur- eller miljøkatastrofe og konsekvenser for mennesker, samfunn og natur.
Geofag 1
- gjøre rede for ulike naturfarer knyttet til geosfæren og hydrosfæren, og vurdere hvordan mennesker kan forebygge og tilpasse seg disse farene.
- gjøre rede for vekselvirkninger mellom de ulike jordsystemene og hvordan disse kan påvirke geosfæren og hydrosfæren.
- gjøre rede for det hydrologiske kretsløpet med vekt på ferskvann og utforske og presentere hvordan det påvirkes av menneskelig aktivitet.
Geofag 2
- drøfte konsekvenser av klimaendringer for enkeltmennesker, samfunn og økosystem, og vurdere bærekraftige løsninger for hvordan enkeltmennesker og samfunn kan redusere og tilpasse seg klimaendringer i nåtid og framtid.
- gjøre rede for vekselvirkninger mellom de ulike jordsystemene, og hvordan disse kan påvirke havet, atmosfæren og kryosfæren.
Karbon: Fra stjernestøv til klimadebatt
Grunnstoff nummer seks, kullstoff, karbon. Kjært barn har mange navn, og mange har et forhold til det. Vi skriver med grafitt, puster ut CO2, og fyrer på grillen med trekull. Men hva er egentlig dette grunnstoffet? Venn eller fiende?
I dette foredraget vil vi gå grundig gjennom hva karbon er, hvordan karbon har påvirket kloden vår gjennom geologisk tid, og bruk og utfordringer i dag. Undervisningsopplegget vil knytte sammen teori, eksperimenter og aktiv deltagelse, for å gi en introduksjon til mange felt i geologien; mineralogi, livsgrunnlag på andre planeter, og karbonfangst og -lagring. Vi begynner med å presentere hva karbon egentlig er, hvordan det brukes, og tar elevene med gjennom karbonkretsløpet. Vi tar deretter i bruk forskning fra Instituttets egen "fab lab" (PHAB - Senter for planetær beboelighet) for å vise hvordan karbondioksid har påvirket klimaet de siste 600 millioner år. Til slutt vil vi presentere en mulig løsning for karbonfangst og -lagring, hvor vi oppfordrer elevene til å være kritiske og diskutere om dette er en reell løsning på å redusere utslipp av karbondioksid.
I løpet av undervisningen vil det bli gjort eksperimenter som demonstrerer ulike måter karbondioksid blir produsert på i naturen.
Vi vil også snakke litt om livet som geofagstudent ved Universitetet i Oslo.
Undervisningsopplegget holdes av en eller flere av våre studenter på bachelorstudiet Geologi og geografi eller masterstudiet i geofag.
Kompetansemål
Naturfag VG1
- utforske hva endringer i klimaet betyr for natur og samfunn lokalt, regionalt eller globalt
- beskrive big bang-teorien om hvordan universet har oppstått og utviklet seg, og gjøre rede for observasjoner som støtter denne teorien
- utforske og gjøre rede for sammenhenger mellom kjemiske bindinger og egenskaper til ulike stoffer
- utforske egenskaper og reaksjoner til noen organiske og uorganiske karbonforbindelser, gi eksempler på anvendelser og gjøre rede for karbonets betydning for livet på jorda
- gjøre rede for hvordan klimaendringer påvirker evolusjon, utbredelse av arter og biologisk mangfold
Geografi VG1
- gjøre rede for hvordan indre og ytre krefter har dannet ulike landskap, og utforske og gi eksempler på hvordan menneskene som bor der, kan utnytte ressursene
- reflektere over sin egen ressursbruk og ressursbruken i Norge i et globalt og bærekraftig perspektiv
- utforske hva endringer i klimaet betyr for natur og samfunn lokalt, regionalt eller globalt
Geofag 1
- gjøre rede for vekselvirkninger mellom de ulike jordsystemene og hvordan disse kan påvirke geosfæren og hydrosfæren
- gjøre rede for bevegelser i jordas indre og hvilke konsekvenser de har for jordskorpa og jordoverflaten
- gjøre rede for ulike metoder som brukes for å datere bergarter, og bruke metoder for å identifisere relativ alder
- utforske berggrunn, løsmasser og jordarter lokalt, og tolke observasjonene for å beskrive områdets geologiske historie og betydning for lokale ressurser
- (gjennomføre geofaglig feltarbeid knyttet til geosfæren eller hydrosfæren, bearbeide og tolke de innsamlede dataene og presentere resultatene)
Vi tar også imot klasser på campus. Les om tilbudet innen geofag her.