Romfartøyet Solar Orbiter har fanga tre av dei fire stein planetane på video, på sin veg til sola. Doktorgradsstipendiat Aditi Bhatnagar ved RoCS, UiO forklarer korleis det gjekk til.
Romteleskopet Planck har samla data om den kosmiske bakgrunnsstrålinga. Kosmologene ved ITA har brukt dataa til å utvikla metodar som kan gi svar på spørsmålet om korleis universet oppstod, om mørk materie og om mørk energi.
Tre prisvinnarar deler årets Nobelpris i fysikk for arbeidet sitt med svarte hol, dei mørkaste og mest eksotiske løyndommane i universet. Astrofysikarar ved Institutt for teoretisk astrofysikk jublar.
I sommer tok romsonden Solar Orbiter de nærmeste bildene som er tatt av sola noen gang. Bildene skal hjelpe forskerne å forstå sola bedre. Professor Mats Carlsson ved RoCS – Rosseland senter for solfysikk, UiO, leder den norske forskningsgruppens arbeide med Solar Orbiter.
Andrew Fabian mottar Kavliprisen for hans forskning og iherdige arbeid for å løse mysteriet med hvordan svarte hull påvirker sine omkringliggende galakser, ifølge Det Norske Videnskaps-Akademi.
I dag er det 30 år sidan Hubble opna auga mot universet. Teleskopet har vist oss nokre fantastiske astronomiske underverk.
10. februar blir Solar Orbiter skoten ut i verdsrommet. Med på ferda mot sola er programvare utvikla ved Institutt for teoretisk astrofysikk
Det er funne 4000 planetar utanfor solsystemet vårt. No skal Noreg gi namn til éin av dei.
Ti år og meir enn 200 forskarar måtte til for å lykkast med å ta eit bilete av det ingen eigentleg visste om fanst. Kvifor har denne oppdaginga stor verdi for menneskja?
Dei fleste har lært at første påskedag er første søndag etter første fullmåne etter vårjamdøgn. I 2019 er påskedagen 21. april. Korleis stemmer det med regelen?
Hubbles lov blir Hubble-Lemaître-loven. Det har verdas 13 500 fagastronomar i over 100 land, medlemmer i den internasjonaleastronomiske unionen IAU, bestemt gjennom ei uravstemming, der 78% stemde for et namneskifte.
Vår næraste stjerne bidreg med mykje meir enn berre “lys og varme”.
" [...] for hennes nyskapende arbeid med å avdekke de kjemiske og fysiske prosessene i interstellare skyer, der stjerner og planeter dannes", Det Norske Videnskaps-Akademi.
Gravitasjonsbølgjer opnar opp eit heilt nytt vindauge for å utforska og forstå universet rundt oss.
Ei solformørking kjem sjeldan til deg, det er du som må jakta på ho.
Ei datasimulering som tok eit år å køyra kan forklara dei ti millionane til sola fingrar av gass.
Det svevande solobservatoriet Sunrise blir løfta over 35 kilometer opp i lufta av ein gigantisk heliumballong. Varme eksplosjonar på sola og kjelda til store plasmastraumar er blant temaa det blir forska på.
Den kosmologiske konstanten fyller 100 år og er stadig like upopulær.
Mats Carlsson og Viggo Hansteen blir tildelt den prestisjetunge Arctowski-medaljen for deira arbeid for å løysa gamle solmysterium.
– Dette er eit stort teknologisk hopp, og me får no eit heilt nytt aspekt for å forstå dei fysiske eigenskapane til sola.
Kan ein forstå universet betre om ein justerer litt på Einsteins generelle relativitetsteori? Ny avhandling ser på moglege effektar av alternative gravitasjonsteoriar.
Med oppdaginga av gravitasjonsbølgjene i år så er sjølve "teaterscena" på plass i universet. Astrofysikar Øystein Elgarøy håpar dette framover skal gi forskarane nye WOW-resultat.
Astrofysikar Håkon Dahle og teamet hans har lokalisert ein galakse heile 11 mrd. lysår unna. Galaksen er spesiell fordi han er uvanleg lyssterk og kan derfor avsløra nye løyndommar om universet. Mellom anna korleis dei første stjernene til universet vart danna.
De første stjernene ble i følge nye strålingskart dannet i universets ungdomsår, mye seinere enn tidligere antatt.
Kavliprisen i astrofysikk 2016 blir delte mellom forskarane bak oppdaginga av gravitasjonsbølgjer.
