Feiring den første månelandingen: 50 år etter det lille steget på månen

Den 21ste juli 1969 inntraff et av de store øyeblikkene i teknikk- og vitenskapshistorien: Neil Armstrong og Buzz Aldrin landet på månen. I 2019 feirer hele verden 50-årsjubileum til Apollo 11 og her forteller vi historien om romkappløpet og erobringen av Månen.

President Kennedy i kongressen den 25. mai 1961 da han uttalte at USA ville sende en mann til månen og bringe ham trygt tilbake. Foto: NASA

I sin berømte tale i 1962 hadde president John F. Kennedy lovet å sende en mann til månen før utgangen av 1960-årene.

«Vi velger å reise til månen i dette tiåret, ikke fordi det er enkelt, men fordi det er vanskelig», sa presidenten da. Romkappløpet var i gang. USA allerede lidd flere nederlag – som da Sovjet i 1957 ble det første landet til å sende en satellitt, Sputnik, ut i rommet. Det var derfor viktig for USA å komme på offensiven og bli første land som landet på Månen.

En lang vei å gå før suksess

Apollo-programmet ble satt i gang for å frakte det første mennesket til Månen. Over 400.000 mennesker var sysselsatt i Apollo-prosjektet for å utvikle verdens kraftigste rakett. Saturn 5 – også kalt «måneraketten» - var et monster av en bærerakett. 110 meter høy og med en diameter på 10 meter. Den veide tre tusen tonn og brukte 13 tonn med drivstoff hvert sekund! Frem til de første menneskene ankom månens overflate, ble Apollo 1–10 brukt til trening og å perfeksjonere, og dermed til å komme stadig nærmere Månen.

  • Den første testen med Apollo 1 ble et kraftig tilbakeslag for NASA. 27 januar 1967 skulle Apollo 1 raketten testes med astronautene ombord. En kortslutning antente gassen inni kapselen og de tre astronautene Roger Chaffee, Ed White, and Gus Grissom døde i en eksplosjonsaktig brann. Denne tragedien førte til store forsinkelser i Apollo-programmet. 
  • Apollo 4 ble skutt opp 9 november 1968 og var den første testoppskytingen av Saturn V. Den hadde med seg en ubemannet kapsel som på sitt meste var 17.000 km over Jorden før den styrtet inn i jordatmosfæren med en hastighet på 40.000 km/t. Kapselen overlevde og landet hel i Stillehavet og demonstrerte at alt fungerte som det skulle.
  • Apollo 5 utførte testing av månemodulen som senere skulle bringe mennesker ned til Månens overflate. Særlig ble rakettmotorer som skulle brukes under landing og oppskyting fra Månens overflate testet.  
  • Apollo 6 var «generalprøven» før første bemannede ferd. 
  • Apollo 7 var den første vellykkede bemannede ferden med en Saturn IB rakett. Wally Schirra, Don Eisele og Walter Cunningham tilbrakte 11 dager i bane rundet Jorden. Hensikten var å teste og øve på frakobling og sammenkobling av modulene i bane rundt Jorden. Apollo 7 var og første ferd med live Tv-feed til publikum. 
  • Apollo 8 ble skutt opp 21 desember 1968 og var første bemannede ferd rundt Månen og den første ferden med Saturn 5. Denne historiske ferden er nærmest blitt glemt men var det dristigste steget i vår romhistorie. De tre amerikanske astronautene Frank Borman, Jim Lovell og William A. Anders fikk 10 omløp rundt Månen før de returnerte trygt til Jorden. Ferden ble dekket av TV-stasjoner verden over og for første gang fikk vi se en «jordoppgang» - der jordkloden langsomt steg opp fra Månehorisonten. Dette ble et ikonisk bilde den dag i dag. 
  • Apollo 9 var første ferd der både kommandomodulen og månelandingsfartøyet flyr bemannet. Ferden gikk bare i bane rundt Jorden.  
  • Apollo 10 var første gang både kommandomodulen og månelandingsfartøyet flyr bemannet i bane rundt Månen. Her øvet de og på frakopling av landingsmodulen. Den fløy ned til 15 kilometer over Månens overflate før den steg opp igjen og koblet seg sammen igjen med kommandomodulen.

Apollo 11: det lille steget for et menneske

Oppskytingen av Apollo 11, klokken 9:32 pm EDT 16. juli 1969, fra Kennedy Space Center's Launch Complex 39A. Foto: NASA

Så kom dagen da Apollo 11 ble skutt opp. Den 16 juli 1969 satt astronautene Neil Armstrong, Edwin «Buzz» Aldrin og Michael Collins på toppen av den enorme raketten klare til den historiske ferden. Oppskytingen ble sett av anslagsvis 600 millioner mennesker verden over. Over en million mennesker hadde samlet seg rundt oppskytningsbasen i Florida. 

Fire dager senere holder en hel verden pusten da Neil Armstrong styrer månelandingsfartøyet Eagle ned mot Månens overflaten. Da de nærmet seg det opprinnelige landingsstedet var ikke Armstrong fornøyd med det hans så under seg. Han nølte vel lenge med å finne en egnet sted å lande på uten for mye store steiner. Da de endelig landet var det bare drivstoff igjen for 20 sekunder til. Landingen skjedde 20. juli 21:17:40 norsk tid. 

Neil Armstrong (1930-2012), øverstkommanderende for NASAs Apollo 11-oppdrag, tok det første steg på månen. Foto: NASA.

Seks og en halv time senereer Neil Armstrong på ut av landingsfartøyet. Vi husker alle de uskarpe TV-bildene, den skurrete lyden av stemmer som snakket og mannen i den hvite romdrakten som klatret ned stigen på landingsfartøyet. En hel verden fulgte med da Neil Armstrong, med hånden på landingsmodulens stige, tar det det historiske steget og setter foten på månens overflate. 

Klokken er 03.56 (norsk tid) 21. juli 1969 da Armstrong uttaler den berømte setningen: «Et lite steg for et menneske – et stort sprang for menneskeheten». Like etter er også Buzz Aldrin på Månens overflate og det er han og Armstrong de fleste forbinder med månelandingen. Michael Collins er ikke så kjent som de to andre astronautene i Apollo 11 fordi han egentlig aldri vår på månen. Han hadde en like viktig oppgave der han sirklet rundt Månen og skulle bidra til at måne-landeren kunne koble seg til igjen slik at alle tre kunne returnere til Jorden. 

Var månelandingen forfalsket?

I flere tiår har det sirkulert påstander om at vi aldri har landet på Månen. Påstanden var at bilder og TV-bildene fra månelandingen var falske og tatt i et studio på Jorden. Bevisene skal være flagg som blafret, mangel på synlige stjerner, opplyste objekter på skyggesiden av landingsfartøyet og rakettmotor uten flammer. Alle disse påstandene er blitt grundig tilbakevist. Flagget på Månen vil flagre lenge etter at astronautene har rugget på flaggstangen i mangel av luftmotstand og lavere gravitasjon. På jorden vil tyngdekraft og luftmotstand raskt få et flagg til å henge i ro. Årsaken til at vi ikke ser stjerner på bildene er at eksponeringstidene som ble brukt var meget kort på grunn av at overflaten på Månen reflekterer masse lys. At det ikke kom flammer fra landingsmodulenes rakettmotor skyldes drivstoffet. Her ble det bruke Aerozine, som brenner uten at det kommer synlige flammer. Det fantes heller ikke filmteknologi på den tiden som kunne simulere hvordan astronautene beveget seg og hoppet rundt på Månen.

Bildene av de første stegene på Månen. Fra venstre til høyre: Buzz Aldrin går på månens overflate ved landingsmodulen. Aldrins støvelavtrykk i månestøvet. Aldrin ved det ene benet til Lunar Module på månen. Foto: NASA

Feiring Månelandingen her på Jorda

50 år etter det lille steget på månen, markerer hele verden begivenheten med en rekke arrangementer og aktiviteter som man ikke burde gå glipp av.

Utstillingen Månelandingen 50 år

I Oslo kan man besøke utstillingen Månelandingen 50 år (11. april - 13. oktober) ved Norsk teknisk museum. Den forteller historien om romkappløpet og erobringen av Månen med en lang rekke familieaktiviteter som rakettverksted og astronomishow. Ta plass i Apollo 11, land «the Eagle» på Månen, se ekte månesteiner og bildene som ble tatt på månen. Den 20. juli feir selve 50-årsdagen for Månelandingen med et astronomisk aktivitetsprogram fra kl. 11-22.


Apollo Live - Astronauts on stage

Hva med å feire Månelandings jubileum med å hente tre av Apollo-astronautene til Oslo? Den 28 august kan man få møte Apollo-legendene Fred Haise (Apollo 13), Al Worden (Apollo 15) og Charlie Duke (Apollo 16) i Apollo Live - Astronauts on stage, et unikt arrangement i Oslo Konserthus med flere andre VIP-gjester på scenen. I tillegg kommer astronaut Christer Fuglesang og vår egen romekspert Erik Tandberg som hedersgjest. Anne Rimmen er programleder for kvelden. 


Festpremier "Apollo 11"

Vil du opplev Apollo 11 oppdrag minutt for minutt? Bli med på festpremiere på "Apollo 11" torsdag 29. august kl. 17:30 i Norges største kinosal på Colosseum kino. 

Dokumentaren om Apollo 11 er ikke som andre dokumentarer: en hører for det meste bare stemmene fra Apollo 11, mission control og stemmen til den kjente TV-ankeret Walter Cronkite (CBS Evening News) som snakker på de livesendt TV-sendingene. Men det som slår en aller mest er det utrolig skarpe og detaljerte bildene. Regissør Todd Douglas Miller har laget en fantastisk film det har tatt 50 år å produsere. Filmen er basert mye på nylig oppdagede 65 mm film og mer enn 11.000 timer med lyd. Filmen kommer derfor til sin rett på dagens IMAX-lerret.


Månelandingsfest

Feiringene slutter med Månelandingsfest (12. september) på Fysikkbakken på Blindern! Ved mørkets frambrudd viser vi storfilmen "First Man" (2018) med Ryan Gosling i hovedrollen. Det blir foredrag med Petter Bøckmann (IBV), Marianne Vinje Tantillo fra Norsk Romsenter og Nils Charles Prieur (CEED) om alt du ikke visste om månen og ferden dit. Når månen dukker opp, blir det også mulighet for å ta den i nærmere øyensyn: astrofysikere stiller med teleskoper!
Ta med deg varme klær og noe å sitte på! Filmen starter klokken 20.30.
Arrangementet er gratis, åpent for alle!


 

Emneord: Apollo 11, Månelandingsjubielum, Arrangementer Av Pål Brekke, Martina D'Angelo
Publisert 19. juli 2019 12:18 - Sist endret 19. juli 2019 13:16