English version of this page

Ny førsteamanuensis: Mark Dijkstra

Mark kommer opprinnelig fra Nederland. Han liker å utforske nye kontinenter og har tidligere bodd i både USA og Australia. Nå har han tatt med seg familien for å nyte friluftslivet i Norge. Og for å forske på stråling i det tidlige univers.

Mark er interessert i dannelsen av de aller første stjernene og sorte hullene i universets historie. Det er dette som kalles reioniseringsepoken, og den startet omtrent 400 millioner år etter Big Bang. 

Astronomer tror at de første stjernene var mellom 30 og 300 ganger så massive som vår egen sol. Tunge stjerner lever kortere liv, og mange av disse tidlige stjernene levde i bare noen millioner år før de eksploderte som supernovaer.

– Hva prøver du å finne ut i din forskning?

– Jeg er spesielt opptatt av forbindelsen mellom de første galaksene og rommet mellom galaksene, det astronomer kaller «det intergalaktiske medium». Jeg prøver å tenke ut nye metoder man kan bruke til å lære om dette på.

ReionisasjonseraenDe første stjernene og reonisasjonseraen. Klikk på bildet for større versjon. Bilde: Wikipedia.

– Hvordan gjør du det?

– Jeg lager modeller av strålingsprosesser og strålingstransport på datamaskiner og regner ut forutsigelser som kan testes mot observasjoner.

– Hvor jobbet du før du kom til Oslo?

– Jeg dro fra Nederland til USA for å starte på doktorgradsstudiene i september 2001. Det var en ganske deprimerende start. Angrepene 11. september skjedde bare fem dager etter at jeg kom til New York. Til tross for dette hadde jeg etter hvert en fantastisk tid ved Columbia University. Jeg traff også hun som etter hvert ble min kone i New York.

– Etter doktorgraden jobbet jeg som postdoktor i Melbourne, ved Harvard University, og ved Max Planck- instituttet for astrofysikk i Garching i Tyskland. 

– Og hvordan havnet du i Oslo?

– Både jeg, min kone og mine to barn elsker å gå turer og være ute i naturen. Og jeg er veldig glad i god kaffe! Oslo og Norge virker som et utmerket sted for disse tingene.

– Faglig sett er ITA er flott sted for meg å fortsette med forskningen min. Solgruppen ved instituttet har ekspertise i å modellere strålingstransport, og jeg er også svært interessert i arbeidet som gjøres i kosmologigruppen. Jeg håper å få samarbeide med dem og ser frem til å lære mye.

– Til slutt: hvordan ble du astronom?

– Jeg har visst at jeg ville bli astronom siden jeg var 13 år. Jeg er fortsatt fascinert av vitenskapen jeg jobber med. En annen ting jeg setter stor pris på er muligheten som jobben gir til å reise og bo i forskjellige land.

Av Anna Kathinka Dalland Evans
Publisert 31. mars 2014 14:04 - Sist endret 7. juni 2018 13:45