En bedre forståelse av den relativt korte utviklingshistorien av mindre planeter, måner og asteroider som kan knyttes til radiometriske dateringer av ulike typer meteoritter, vil derfor gi viktig innsikt i Jordens tidligste utvikling. Den videre tidsskalaen for planetoverflatene i den indre delen av Solsystemet er basert på krater-hyppigheten og radiometriske aldre for ulike deler av Månens overflate. Variasjonene i tyngde- og magnetfeltene, sammen med topografi og fordeling av vulkanske provinser, gir innsikt i planetær utvikling. Overflateformen (geoiden) av både Jorden og andre planeter gir informasjon om indre tetthetsvariasjoner og dynamikk.
Et hovedmål med CEED er å studere det globale mønsteret og tidsskalaen for mantelstrømningene i de jordlignende planetene. For Jorden er dette mønsteret nært knyttet til de to store lavhastighetssonene under Afrika og Stillehavet og tilhørende geoidehøyder. Et lignende antipodisk geoidemønster finnes også på Mars, Månen og Merkur. Både Mars og Jorden ser ut til å ha stor-skala vulkanisme knyttet til oppdriftsstrømmer i utkantene av geoidehøydene. Dette tyder på at også Mars kan ha to store antipodiske områder med tungt og varmt materiale nederst i sin mantel.
CEED-forskerne vil kombinere overflatekartlegging av vulkanske avsetninger av ulike aldre med topografi, geoidemønster, samt tyngde- og magnetfeltvariasjoner for å oppnå innsikt i sammenhengen mellom planetoverflatene og den indre dynamikken.