Disputas: Berit Lyng Schiøtz

Prøveforelesning

Bedømmelseskomité

Professor Charles McLean Press, Institutt for basalfag og akvamedisin, Norges Veterinærhøgskole, Oslo
Professor Jorunn Jørgensen, Institutt for Marin bioteknologi, Norges Fiskerihøgskole, Universitetet i Tromsø
Førsteamanuensis Ole Andreas Økstad, Avd. for farmasøytisk biovitenskap, Farmasøytisk institutt, Universitetet i Oslo

Leder av disputas:  Anne-Brit Kolstø

Veileder:  Professor Tor Gjøen Farmasøytisk institutt (UiO), Dr. Siri Mjaaland (medveileder, Folkehelseinstituttet)

Sammendrag

På samme måte som mennesker, pattedyrdyr og fugler, kan også laks smittes med en slags influensa. Infeksiøst lakseanemi virus er et influensa-beslektet virus som forårsaker sykdommen infeksiøs lakseanemi (ILA). Sykdommen gir hvert år store tap for oppdrettsnæringen.

I sitt doktorgradsarbeid har Berit Lyng Schiøtz studert prosesser i celler fra laks som er infisert med ILA-virus. Celler fra nyre hos Atlantisk laks dyrket i kultur har blitt brukt som modellsystem i dette arbeidet. Hensikten med arbeidet har vært å undersøke hvilke forsvarsmekanismer, stressresponser og celledødsmekanismer som utløses når lakseceller utsettes for angrep av ILA virus. Infiserte celler kan starte celledødsprogrammer for å redusere spredning av viruspartikler. I avhandlingen viser kandidaten at celledød igangsatt av ILA-virus fører til økt caspase-3 aktivitet samtidig som cellemembranen holdes intakt, noe som er karakteristisk for regulert celledød, eller apoptose. Oberservasjoner gjort ved fluorescence-mikroskopi viste at cellens mitokondrier fragmenteres under infeksjonsforløpet. Ved bruk av elektronmikroskopi ble det vist at virusinfeksjonen induserer autofagi, en prosess hvor cellen ”spiser” deler av seg selv. Hvilken betydning autofagi har ved ILA-virus infeksjon er fremdeles uavklart. Videre har microarray og kvantitativ real-time PCR blitt benyttet for å måle genuttrykk i normale og infiserte lakseceller. Disse studiene viste blant annet at økt oksidativt stress kan ha betydning for utfallet av infeksjonen. Ulike varianter av viruset ble undersøkt og disse forsøkene viste at den ”hissigste” varianten av viruset ga svakest immunrespons fra cellene. Økt kunnskap om stressresponser og celledødsprogrammene som induseres i ILA-virus infiserte celler kan bidra til utvikling av effektive vaksiner. Avhandlingen har også tatt for seg hvordan man effektivt kan introdusere DNA inn i celler fra laks, for å forandre uttrykk av gener i cellen. Dette ble gjort ved å gi cellene et slags elektrisk sjokk, såkalt elektroporering.

Arbeidet med avhandlingen har blitt utført ved Avdeling for farmasøytisk biovitenskap, Farmasøytisk institutt ved Universitetet i Oslo.

Kontaktperson

For mer informasjon, kontakt Halvor Aandal.