Disputas: Bjørge Westereng

Bjørge Westereng ved Farmasøytisk institutt vil forsvare sin avhandling for graden dr.scient. (doctor scientiarum): Stucture function studios of pectin in cabbage (Brassica oleracea)

Prøveforelesning

Se prøveforelesning

Bedømmelseskomité

Professor Dr. Jean-Francois Thibault, Institut National de la Recherche Agronomique, Nantes, Frankrike
Dr. Anna Ebringerova, Kjemisk institutt, Slovac Academy of Sciences, Bratislava, Slovakia
Professor Leon Reubsaet, Farmasøytisk institutt, Universitetet i Oslo, Norge

Leder av disputas:  Sverre Arne Sande

Veileder:  Anne Berit Samuelsen, Svein H. Knutsen

Sammendrag

Pektin er mer enn et fortykningsmiddel i syltetøy. Denne viktige kostfiberen utgjør cirka 30 % av tørrstoffet1 i alle blomsterplanter og er blant de mest komplekse forbindelser som vi finner i naturen og inngår i stoffgruppen karbohydrater2. Det er tidligere vist at pektin fra en rekke medisinplanter har evne til å stimulere viktige deler av immunforsvaret. I dette studiet ville vi undersøke om pektin fra vanlige grønnsaker kunne ha en slik effekt, og dermed indikere at dette kan være en generell egenskap for pektin fra alle typer planter.
Vi fant at bestemte deler av pektin fra kål effektivt stimulerer en viktig del av immunforsvaret vårt. Denne stimuleringen var like effektiv som for molekyler fra kjente medisinplanter. Detaljerte analyser av strukturen til de prøvene som viste sterkest evne til å stimulere immunsystemet inneholdt elementer som finnes i pektin hos de fleste planter. Pektin fra rimelige råvarer som kål kan dermed tenkes brukt som viktige ingredienser i for eksempel hudkremer med sårhelings effekter.
Videre avdekket studiet at elementer av pektin som forskere tidligere antok var særegne for noen planter, heller trolig er generelle for planteriket, og at disse kan spille nøkkelroller i plantenes oppbygning.
En rekke kjemiske og biokjemiske metoder er benyttet i arbeidet. Først ble ulike komponenter (molekyler) isolert ved hjelp av væskekromatografi (HPLC) og gasskromatografi. Strukturinformasjon om disse molekylene ble oppnådd ved hjelp av massespektrometriske metoder (måler størrelser på molekyler) og kjernemagnetisk resonans (prinsipielt som MR scanning på sykehus).
Arbeidet er utført ved Matforsk, Farmasøytisk institutt Universitet i Oslo, samt Laboratory of Food Chemistry Wageningen Univerity Nederland og har vært betalt av Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter.


1 alt som ikke er vann, grønnsaker består ofte av 90% vann og de resterende 10% er da tørrstoff, circa en tredjedel av dette er pektin.

2 Karbohydrater består av en mengde forskjellige forbindelser hvorav de mest kjente er bordsukker eller sukrose, glukose (dextrose) og fruktose (fruktsukker).

Kontaktperson

For mer informasjon, kontakt Karen Marie Ulshagen.

Publisert 19. feb. 2011 00:26