Disputas: Helle Håkonsen

Prøveforelesning

Bedømmelseskomité

Professor Anna Birna Almarsdóttir, Faculty of Pharmaceutical Sciences, University of Iceland
Professor Jan Abel Olsen, Institutt for samfunnsmedisin, Universitetet i Tromsø
Førsteamanuensis Kirsten Viktil, Avdeling for farmasi, Farmasøytisk institutt, Universitetet i Oslo

Leder av disputas:  Karen Marie Ulshagen

Veileder:  Else-Lydia Toverud og Sverre Grepperud

Sammendrag

En doktorgradsavhandling utført ved Farmasøytisk institutt, Universitetet i Oslo, i fagområdet samfunnsfarmasi påviser utfordringer ved myndighetenes tiltak for å spare penger i legemiddelmarkedet. Hovedfokuset i avhandlingen er generisk substitusjon (bytte mellom likeverdige legemidler som i Norge er godkjent som byttbare av Statens legemiddelverk) som viser seg å være problematisk for riktig legemiddelbruk for kroniske pasienter generelt og for pasienter med innvandrerbakgrunn spesielt, samt i sykehus hvor sykepleiere er ansvarlige for legemiddelhåndteringen. Videre evaluerer avhandlingen ulike priskontrolltiltak som er innført i Norge og konkluderer med at tiltak som direkte fastsetter prisen ut fra bestemte kriterier, fungerer bedre og skaper mindre misnøye blant aktørene i markedet enn tiltak basert på insentiver konstruert for å stimulere priskonkurranse.

Avhandlingen er basert på fire studier. Evalueringen av ulike priskontrolltiltak for perioden 1994-2004 er basert på en litteraturgjennomgang og intervju av representanter for sentrale aktører i legemiddelmarkedet. Det var bred enighet om at det er vanskelig å få ønskede effekter av kostnadsbesparende tiltak basert på indirekte prismekanismer i et marked som domineres av langsiktige aktører. Som et eksempel på et bredt anvendt indirekte priskontrolltiltak, ble generisk substitusjon studert spesielt i tre populasjoner. To studier baserer seg på personlig intervju med kroniske pasienter (en gruppe med pakistansk bakgrunn og en gruppe fra den generelle befolkningen). Resultatene herfra viser at generisk substitusjon er problematisk for mange pasienter, først og fremst fordi det skaper bekymring, men også fordi det blir vanskeligere å bruke legemidlene riktig på grunn av forvirring og misforståelse. En betydelig andel av pasientene (henholdsvis 10 og 5 %) viste seg å bruke dobbel dose av samme virkestoff fordi de ikke var kjent med bytteordningen. I innvandrergruppen var de forskjellige resultatene som beskrevet over betydelig mer uttalt enn i den generelle befolkningen. Språkproblemer og erfaring med falske legemidler i hjemlandet var hovedgrunnene til dette. Gjennom personlig intervju av sykepleiere på et stort norsk sykehus kom det frem at generisk substitusjon i stor grad blir utført av sykepleiere som føler seg usikre på oppgaven og som ikke har fått tilstrekkelig opplæring. Sykepleierne oppfattet et høyt antall generiske legemidler og hyppige generiske bytter som risikofaktorer for feil.

Avhandlingen påpeker at myndighetene bør basere seg på direkte priskontroll, i tråd med gjeldende prisfastsettelse på legemidler. Det bør videre settes et større fokus på virkestofforskrivning som vil gjøre det enklere for pasienter så vel som helsepersonell å håndtere legemidlene riktig.

Kontaktperson

For mer informasjon, kontakt Halvor Aandal.