Prøveforelesning
Se prøveforelesningBedømmelseskomité
Professor Carl-Gustaf Bornehag, Folkhälsovetenskap, Avdelningen för hälsa och miljö, Karlstads universitet
Professor Maija-Riitta Hirvonen, Department of Environmental Sciences, University of Kuopio
Professor Tor Gjøen, Avdeling for farmasøytisk biovitenskap, Farmasøytisk institutt, Universitetet i Oslo
Leder av disputas: Hege Thoresen
Veileder: Rune Becher, Jørn Andreas Holme og Ragnhild Elisabeth Paulsen
Sammendrag
Cand.scient i molekylærbiologi, Kirsten E. Rakkestad fra Marker i Østfold, disputerer 29.april 2010 for PhD-graden i toksikologi. Rakkestad har arbeidet med inneluftforeurensning og helseeffekter. Arbeidet har i sin helhet vært utført ved Nasjonalt Folkehelseinstitutt, til dels i samarbeid med Norsk institutt for luftforskning.
Rakkestad har funnet at såkalte ftalater, ofte kalt plastmyknere, er utbredt i norske innemiljøer, men i relativt lave konsentrasjoner. Hun har videre funnet at en bestemt type av disse plastmyknerne kan påvirke betennelsesreaksjoner i lungeceller fra rotte. Funnene ble gjort ved realtivt høye konsentrasjoner. Betennelsesreaksjoner i lungene er en viktig komponent i mange luftveissykdommer, bl.a astma. Plastmykneren Rakkestad studerte virket på ulike signalveier i cellene, slik at den både kunne øke og dempe betennelsesreaksjonen. Det er dermed mulig å tenke seg at det kan oppstå en ubalanse i cellenes naturlige regulering av betennelsesprosessen ved eksponering for slike plastmyknere.
Rakkestad har også studert effekter av sporer fra muggsopp knyttet til fuktskader i innemiljøet i en modellcellelinje fra humane lunger. Hun fant at både sporene og en type giftstoffer som muggsoppen produserer, kalt mykotoksiner, kan drepe eller skade slike celler. Effekten av eksponeringen avhenger av om cellene eksponeres for sporene selv, eller for fritt mykotoksin, samt arten av muggsopp og typen av mykotoksin. Resultatene fra Rakkestads studier tyder på at enkelte typer mykotoksin kan føre til skade på cellenes arvestoffer (DNA-skade). Også disse funnene ble imidlertid gjort ved relativt høye konsentrasjoner.
Studiene av ftalater i norske innemiljøer avdekket at konsentrasjonene av disse stoffene i Norge ligger på omtrent samme nivå som det tidligere studier har funnet ellers i Europa og i USA, kanskje til og med noe lavere. Ftalater benyttes i en rekke produkter vi omgir oss med til daglig, som kosmetikk, emballasje, bygningsmaterialer og enkelte tekstiler.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Halvor Aandal.