Disputas: Ine Blankenberg Skottheim

Prøveforelesning

Bedømmelseskomité

Professor Hans Lennernäs, Institutionen för farmaci, Uppsala universitet
Førsteamanuensis Vigdis Aas, Avdeling for helsefag, Høgskolen i Oslo
Professor Arild Chr. Rustan, Avdeling for farmasøytisk biovitenskap, Farmasøytisk institutt, Universitetet i Oslo

Leder av disputas:  Karen Marie Ulshagen

Veileder:  Anders Åsberg, Hege Christensen og Jan Leo Reubsaet

Sammendrag

Atorvastatin er det mest brukte kolesterolsenkende legemidlet i verden. Som de fleste legemidlene i denne klassen (statiner), metaboliseres atorvastatin i stor grad i kroppen. Både metabolisme i tarm og lever er med på å gi en stor variasjon i blodkonsentrasjonen mellom ulike personer. Måten statinene omsettes på i kroppen er typisk for mange av legemidlene som er på markedet i dag og kunnskap om statiner vil tildels kunne ekstrapoleres til mange andre legemidler.

Selv om statinene er ansett for å være trygge i klinisk bruk, er milde muskelbivirkninger (myopati)vanlig rapportert hos pasienter som tar statiner. Mekanismen for denne myopatien er ikke kjent og det er utfordrende å avkrefte eller bekrefte hvorvidt opplevde muskelbivirkninger har en sammenheng med statinbruken. En gjennomført in vitro studie viste at laktonformene av fire undersøkte statiner var mer toksiske enn de respektive syreformene. Videre ble det vist høyere relative nivåer av laktonmetabolitter hos pasienter med statinindusert myopati sammenlignet med pasienter med myopati som ikke var statinindusert. Sammen peker disse studiene på viktigheten av å skille mellom syre og laktonformen av statinene i nye studier for å undersøke mekanismen bak statinenes myopati. Relative nivåer av atorvastatin lakton ser også ut til å kunne ha verdi som en markør i diagnosen av statinindusert myopati, med god sensitivitet og høy spesifisitet. Sammen med vanlig klinisk utredning av disse pasientene vil denne markøren kunne gi verdifull tilleggsinformasjon for korrekt diagnose av pasienter som mistenkes å ha statinindusert myopati.

Kirurgisk behandling av alvorlig overvekt øker både i Norge og resten av verden. Legemidler som gis som tabletter må tas opp i tarmen for å komme over i blodomløpet og dermed kunne utøve sin effekt. Denne pasientgruppen tar ofte mange legemidler, men lite er kjent om hvordan en forbikobling av deler av tynntarmen påvirker opptaket av legemidler. En vanlig hypotese har vært at opptaket reduseres på grunn av at redusert tarmareal. De gjennomførte studiene har vist at kirurgisk forbikobling av tarm øker blodkonsentrasjonene av atorvastatin syre hos de fleste pasientene. Den observerte økningen i blodkonsentrasjon kan forklares ut fra at den mest beskyttende delen av tarmen blir forbikoblet. I denne delen av tarmen foregår det stor grad av enzymatisk metabolisme av atorvastatin og andre legemidler. Resultatene peker dermed på at tynntarmen har en viktig betydning ved å beskytte mot inntatte fremmedstoffer.

Kontaktperson

For mer informasjon, kontakt Halvor Aandal.