English version of this page

Fungal beta-glucan particles

β-glukaner fra sopp og gjær er forgreinede β-1→3/1→6-d-glukan polymere som, på grunn av strukturelle likheter med komponenter fra enkelte patogene mikroorganismer, kan gjenkjennes av det medfødte immunforsvar.

Sopp i et glass i laboratoriet

Kongeøsterssopp (Pleurotus eryngii). Foto: Christiane F. Ellefsen

I dette prosjektet blir karbohydratpolymere fra sopp isolert og karakterisert. Isoleringen foregår ved en sekvensiell ekstraksjon med bruk av løsningsmidler av økende polaritet etterfulgt av fraksjonering ved preparativ kromatografi, enzymatisk behandling og/eller gjentatt oppløsning/felling. Det isolerte materialet karakteriseres med hensyn på monosakkaridsammensetning og bindinger ved bruk av 2D NMR og ved GC og GC-MS, og karakteriseres videre for aktivitet på cellekulturer.

Den detaljerte strukturen av β-glukaner varierer med hensyn på distribusjon av  1→3 og 1→6 bindinger, forgreiningsgrad, lengde av sidekjeder, størrelse, og det er ikke klart om alle varianter av β-glukaner har den samme aktiviteten. Vi har funnet at kantarell (Cantharellus cibarius) inneholder et vann uløselig β-1→3-glukan med korte glukan/xyloglukan sidekjeder og dessuten et vannløselig β-1à6-glucan med 1→3-bundete sidekjeder (Nyman et al. Carb.Polym. (2016) 146 197-207). I tillegg er det funnet at fåresopp (Albatrellus ovinus) inneholder flere typer karbohydratpolymere, blant annet både 1→3- og 1→6-bundete β-glukaner med sidekjeder i henholdsvis O-6 and O-3 (Samuelsen et al. Carb.Res. (2019) 471 28-38). Utfordringer knyttet til NMR-analyse av vannuløselige polymere vil bli tatt hånd om i dette prosjektet. I tillegg viser det seg at den fysiske utformingen av frysetørket vannuløselig materiale ikke er egnet til aktivitetsforsøk. Det er derfor nødvendig å omdanne dette materialet til en stabil partikulær formulering som er bedre egnet. Partikler kan produseres ved spraytørking eller ved kontrollert felling, og de kan karakteriseres ved å måle geometrisk partikkelstørrelse, polydispersitet og zeta potensiale. Partiklene må i tillegg stabiliseres ettersom de har tendens til å aggregere.  

Vannløselige polysakkarider fra sopp kan muligens egne seg til coating av lipsomer, og dermed påvirke liposomenes adhesive egenskaper. Aktuelle metoder inkluderer One-pot-metoden utviklet av forskningsgruppen SiteDel. De coatede liposomenes rheologiske egenskaper og interaksjon med mucin vil gi indikasjoner om mulige bruksområder.

Publisert 6. okt. 2020 14:10 - Sist endret 12. okt. 2020 07:07