Fokus jorden; Meteorologi, klimaendringer og nedslagskratre

Avansert laserteknologi og satellittdata åpner for forskning på ulike fenomener på jorden. Vi kan få kunnskap om partikler fra skogbranner i Sibir eller N-Amerika, partikler fra vulkanutbrudd på Island og partikler fra Sahara-ørkenen ved å bruke måledata fra ALOMAR-observatoriet på Andøya. Denne kunnskapen er nyttig for å forstå virkningen av disse partiklene på klimaet. Ved hjelp av satellittbilder kan vi se konsekvenser av klimaendringer. Men også forhold på jorden kan gi oss ny kunnskap. Meteorittkratre kan fortelle om jordens og planetsystemets dannelse og utvikling. Les om forskning ved Institutt for geofag her.

Meteorologi og polarvær

Studier av fysiske prosesser i atmosfæren kan gi oss ny kunnskap om værfenomener. I forbindelse med Polaråret ble det gjennomført et større forskningsprogram i en internasjonal kontekst som har gitt økt kunnskap om værforholdene i Arktiske strøk. Økt kunnskap om bl.a. polare lavtrykk sikrer menneskelig aktivitet i de nordlige havområdene.

Les mer om forskning på polarvær


ALOMAR observatoriet, Andøya

Den avanserte laserteknologien som finnes på ALOMAR observatoriet på Andøya Rakettutskytningsbase gjør oss i stand til komme frem til ny kunnskap om skyer og atmosfæriske partikler i nordområdene. Institutt for geofag har i en årrekke samarbeidet med observatoriet om forskning, målinger og undervisning samt feltkurs for studenter.

Les mer om Institutt for geofag sitt samarbeid med ALOMAR


Geomatikk, klimaendringer og naturfarer

Bruk av geografisk informasjonssystemer og fjernanalyse med grunnlag i data fra satellitter er viktig for å forstå det som skjer både i naturen og samfunnet her på jorda. I særlig fokus er konsekvenser av klimaendringer som følge av et varmere og våtere klima. Økt kunnskap om klimaendringer er m.a. viktig for å forutsi naturfarer og tilgang på vannressurser for hjem, industri og energi produksjon. 

Les mer om forskning på klimaendringer og naturfarer


Nedslagskratre og runde strukturer

I Norge finnes det tre store nedslagskratre som kan fortelle oss om objekter fra rommet som en gang traff jorden. Hvilke mineraler og grunnstoffer besto de av, ble de omformet ved nedslaget, og hvordan påvirket de området der de slo ned? Prosesser som i mikroskala kan etterlignes i laboratorier på Institutt for geofag og gi ny kunnskap om jorden og planetenes sammensetning.

Les mer om forskning på nedslagskratre

 

Publisert 30. juni 2012 19:37 - Sist endret 11. apr. 2014 13:25