Nedslagskratre og runde strukturer

Ikke bare satellittdata kan si oss noe om dannelsen og utformingen av verdensrommet, solsystemet og Jordens betydning i denne forbindelse. I Norge finner vi tre store nedslagskratre som alle kan fortelle oss noe om kjempe kollisjoner mellom Jorden og asteroider som en gang traff jorden. Hvilke mineraler og grunnstoffer besto de av, hva skjedde ved nedslaget/kollisjonen, og hvordan ble nedslagsområdet påvirket? Forståelsen av disse prosessene og hvordan de knuste og smeltete bergartene ble omdannet studeres av forskere ved Institutt for geofag, UiO. Omdanningsprosessene kan i mikroskala etterlignes i laboratorier og gi ny kunnskap om f.eks. hvordan Mars overflate er blitt til.

Jorden blir daglig minnet på et den er en del av et planetsystem i stadig utvikling; små og store meteoritter detter ned daglig. Millioner av astroider og kometer har truffet Jorden med stor kraft siden planetsystemets dannelse. Studier av nedslagskraterne etter kollisjonene kan gi oss mer kunnskap om Jordens tilblivelse og sammensetning (grunnstoff- og mineralfordeling). FOTO: colourbox.no

Hvor er det nedslagskratre i Norge?

I Norge er det tre store, kjente kratre, som alle har blitt gjenstand for systematiske undersøkelser. Sverige har 6 kratre, Finland 11 og det finnes 5 i Estland. At det er så få kratre i Norge i forhold til Finland med samme areal, forundrer forskerne ved Institutt for geofag. Forskerne har undersøkt de tre norske kratrene, noe som i årenes løp har dannet grunnlag for tre forskningsprosjekter støttet av Norges Forskningsråd:

  • Mjølnirkrateret, oppkalt etter hammeren til den norrøne guden Tor. Et stort krater med diameter på 40 kilometer. Kratret ligger i Barentshavet, er ca.145 millioner år
    landskap
    Ritland-krateret i Rogaland er lett å se i landskapet med sine markerte høydeforskjeller i et ringmønster. Foto: Institutt for geofag.
    gammelt og resultat av en treffende asteroide med diameter på et par kilometer.
  • Gardnosstrukturen, ligger ved Gol i Hallingdal. Norges eldste krater, trolig rundt 546  millioner år gammelt.
  • Ritlandstrukturen i Hjelmeland kommune, Rogaland. Norges siste oppdagede krater Strukturen er 2,7 kilometer bred og rundt 500 millioner år gammel.

Hva forskere ved UiO gjør med kratre 

Forskere ved Institutt for geofag har over flere år studert meteorittkratre og avsetningene rundt disse, både i Norge og i utlandet. Ved meteorittnedslag dannes ofte smelte- og glassaktige bergarter, og noen ganger blir materialet delvis omvandlet til ulike mineraler, ofte kalt leirmineraler. Noe av det knuste og smeltete materialet dannet ved nedslaget blir også slynget langt ut ved kollisjonen (kalt ejekta), og kan finnes som uomvandlet og omvandlet smelte- og glassrike bergarter rundt kratret. Det omvandlete materialet består gjerne av spesielle leirmineraler (f.eks. smektitter også kalt svelleleirer).

Forskerne arbeider ut fra en teori om at mye av glass- og smeltefragmentene blir omdannet til helt bestemte leirmineraler etter avsetning. Ved bruk av laboratorieeksperimenter og feltstudier undersøkes dannelsen av forskjellige mineraler under ulike forhold. Forskerne har nylig fått sine hypoteser bekreftet, og kan derved forklare dannelsen av de påviste mineralkombinasjonene, som bl.a. også har blitt registrert på overflaten på Mars

Kartlegging av nedslagskratre

For å finne flere nedslagskratre i Norge ble det for noen år siden igangsatt en undersøkelse med bruk av geografiske informasjonssystemer for finne runde strukturer i norsk natur. Mer enn 1000 interessante strukturer ble registrert. Bare noen få av disse strukturene er foreløpig undersøkt i detalj, f.eks. med feltstudier, kjemiske og mineralogiske analyser. Du kan undersøke dem der du bor.

Les mer; Store runde strukturer i norsk natur.

Network on Impact Research - NIR

Institutt for geofag har gjennom 6 år vært vertskap for og administrert et nettverk for unge kraterforskere, Network on Impact Research - NIR. Nettverket ble støttet av Nordforsk (Nordisk Råd) og arrangerte to møter hvert år i perioden 2007-2012

Les mer om NIR på engelsk.

Resultater


Meteorkrater forteller om jordens utvikling

Meteoritten traff Hjelmelandsheiene i Rogaland med en fart på 15-20 kilometer i sekundet for mer enn 500 millioner år siden. Nå jobber forskere for å finne ut mer om denne dramatiske hendelsen. Artikkel om Ritland strukturen og forskning om kratre i Teknisk Ukeblad.


Automatic extraction of potential impact structures from geospatial data - examples from Finnmark, Northern Norway

Impact cratering is a fundamental process in the Solar System, and on solid planetary bodies like Mars and the Moon, impact cratering may be the most prominent landforming process. On the Earth several processes compete in shaping the surface. Consequently, the impact structures on Earth are often poorly preserved, difficult to spot and found in limited numbers (per 2012, 182). The impact crater formation process results in a circular shape of fresh craters, except for impacts at low angles. This circularity is found in e.g. morphology, the distribution of impact rocks and in geophysical anomalies. The analytical choice is then to use the circular shape as a feature descriptor in search approaches. This PhD thesis from Krøgli, S.O, (2010) describes techniques applied to automatic extract circular features from appropriate geospatial datasets, i.e. to locate potential impact structures. The data cover parts of Finnmark county, Northern Norway, and include digital elevation models, geophysical potential field data and multispectral images.

Krøgli, S.O, (2010). Automatic extraction of potential impact structures from geospatial data - examples from Finnmark, Northern Norway, Doktorgradsavhandling, Institutt for geofag, UiO. Avhandling er tilgjengelig som PDF fra Digitale utgivelser, UiO. 

 

Publisert 31. juli 2012 09:21 - Sist endret 4. jan. 2017 13:32