I Standardmodellen er de svake og elektromagnetiske kreftene kombinert til en forent elektrosvak teori.
Fysikerne hadde lenge trodd at svake kjernekrefter hang nøye sammen med elektromagnetiske krefter.
Etter hvert oppdaget de at ved veldig små avstander (omtrent 10-18 meter) er styrken til den svake kraften sammenliknbar med styrken til den elektromagnetiske. På den annen side, ved tredve ganger den avstanden (3x10-17 meter) er den svake kraften ti tusen ganger svakere enn den elektromagnetiske. På avstander som er typiske for avstanden mellom kvarker i et proton eller nøytron (10-15 meter) er den svake kraften enda mye svakere.
Fysikerne konkluderte med at i virkeligheten er de svake og elektromagnetiske kreftene stort sett like sterke. Det er fordi den tilsynelatende styrken til en kraft avhenger sterkt av både massen til den kraftbærende partikkelen og avstanden kraften virker over. Forskjellen mellom den observerte styrken til den svake og den elektromagnetiske kraften skyldes den veldige masseforskjellen mellom W- og Z-partiklene på den ene side, og fotonet, som så langt vi vet er masseløst, på den annen side.