Disputas og prøveforelesning er i Auditorium 1 i Geologibygningen. I noen tilfeller vil prøveforelesning og disputas være mulig å delta på digitalt, i så fall blir det lagt ut en lenke til Zoom.
Prøveforelesning
Mandag 12 mai, 10:15-11:00, Aud 1, Geologibygningen:
How have humans adapted to climate change during prehistoric times? Interpretation of natural and archeological archives.
Kreeringssammendrag
Det har her i nord vært flere kuldeperioder før moderne tid. I avhandlingen undersøkes forholdet mellom klima, miljø og samfunn i Sørøst-Norge de siste 2000 årene med analyse av sedimenter i norske innsjøer. I sitt doktorgradsarbeid presenterer Eirik Gottschalk Ballo den første innsjøen i Norge med årlige sedimentlamineringer og han har utviklet en ny metode for telling av årlige lamineringer ved hjelp av μCT skanning. Videre avdekker sedimentanalysene hvordan klimatiske forhold har påvirket samfunnsutvikling og jordbruksstrategier i Sørøst-Norge, særlig i perioden ca. 300 til 800 e.Kr.
Hovedfunn
Populærvitenskapelig artikkel om Ballos avhandling:
Reconstructing climate, environmental and societal dynamics in southeastern Norway through the past 2000 years
Klimadata som dekker de siste 2000 årene i Europa indikerer en langvarig kuldeperiode mellom ca. 300-800 e.Kr., preget av et betydelig kuldeintervall midt på 500-tallet. Arkeologiske funn fra Norge knytter denne perioden til avlingssvikt, hungersnød og nedleggelser av gårder. Mangelen på detaljerte klima- og miljødata i Sørøst-Norge begrenser vår forståelse av dette. Denne avhandlingen undersøker klima-, miljø- og samfunnsdynamikk i Sørøst-Norge de siste 2000 årene, med fokus på ca. 300–800 e.Kr. gjennom innsjøsedimentanalyser.
Studien presenterer den første innsjøen i Norge med årlige lamineringer og utvikler en metode for telling av disse lamineringene ved hjelp av μCT-skanning, noe som gir en aldersmodell som strekker seg over 4000 år. Denne aldersmodellen er verifisert av en uavhengig aldersmodell som dekker hele den postglasiale perioden (de siste 10 000 årene). Sedimentanalysene i Sagtjernet viser en markant kuldeperiode, den største på 2000 år, som sammenfaller med midten av 500-tallet.
Få bosetninger rundt Sagtjernet i det første millennium kompliserer tolkning av menneskelig tilpasning, mens det siste millennium viser økt menneskelig aktivitet i både varmere og kaldere perioder. Analysene fra Ljøgottjern indikerer en kald periode fra 300 til 800 e.Kr., som påvirket landbruksstrategier, der varmere intervaller førte til økt kornproduksjon, og kaldere intervaller førte til en overgang til husdyrhold.
Foto og annen informasjon:
Pressefoto: Eirik Gottschalk Ballo, portrett; 1000px. Foto: Privat
Annet bildemateriale: Foto med beskrivelse og kreditering som spesifisert i artikkelen over, størrelse 1500px.
