Disputas og prøveforelesning er i Auditorium 1 i Geologibygningen. I noen tilfeller vil prøveforelesning og disputas være mulig å delta på digitalt, i så fall blir det lagt ut en lenke til Zoom.
Prøveforelesning
Fredag 22 mai, 10:15-11:00, Aud 1, Geologibygningen:
Mechanisms and geological controls of large-scale rock slope instabilities
Kreeringssammendrag
Flere fjellpartier i Norge, preget av store fjellområder og varierende klimasoner, regnes som ustabile og er i langsom bevegelse. I denne avhandlingen viser Andreas Grøvan Aspaas at rennende vann langs glideplanet i det ustabile fjellpartiet ved Åknes bidrar til å utløse sigekrefter og akselerasjoner i fjellskredet. Studien utfordrer den etablerte forståelsen av hvilke mekanismer som driver slike bevegelser. To komplementære studier av to arktiske fjellskred i Nord-Norge viser at vanninfiltrasjon og tining av permafrost styrer både sesongmessig og langsiktig bevegelse. Resultatene gir ny innsikt med betydning for risikovurderinger, overvåking og tidlig varsling av ustabile fjellpartier.
Hovedfunn
Populærvitenskapelig artikkel om Aspaass avhandling:
Kryp akselerasjoner i fjellskred – kartlegging og modellering av kortvarige deformasjon
Norge har et variert og bratt landskap med store fjellområder, dype fjorder og en lang kystlinje, formet av komplekse geologiske og klimatiske prosesser. Skred er blant Norges farligste naturfarer. De beveger seg ofte sakte over mange år før de plutselig kan akselerere og i verste fall kollapse. Slike akselerasjoner er vanskelige å forutsi. I denne avhandlingen undersøker Andreas Grøvan Aspaas mekanismene som styrer store ustabile fjellsider gjennom studier av tre ustabile fjellpartier: Åknes i Sørvest-Norge, samt Jettan og Gámanjunni i Troms nord for polarsirkelen.
Ved fjellpartiet Åknes ble det observert kortvarige episoder av akselerert bevegelse i glideplanet. Disse episodene utgjør bare en liten del av den årlige forskyvningen, men mange av dem sammenfaller med endringer i grunnvannsforholdene. Det ble utviklet en mekanisk modell for å forklare disse kryp akselerasjonene. Modellen viser at sigekrefter forårsaket av strømmende vann i glideplanet er den viktigste drivkraften bak de observerte akselerasjonene. Dette funnet utfordrer den rådende forståelsen av akselerasjon i fjellskred.
I Nord-Norge, nord for polarsirkelen, akselererer både Jettan og Gámanjunni om våren og høsten, noe som understreker den dominerende betydningen av vanninfiltrasjon. Jettan viser også årlige endringer i fjellmassens stivhet og en økende følsomhet for vann. Gámanjunni beveger seg betydelig raskere, muligens som følge av tinende permafrost. Disse funnene kan bidra til å forklare hvorfor en større andel av skred nord for polarsirkelen har høyere bevegelseshastighet.
Foto og annen informasjon:
Pressefoto: Andreas Grøvan Aspaas, portrett; 1300px. Foto: Privat
Annet bildemateriale: Figur med beskrivelse og kreditering som spesifisert i artikkelen over, størrelse 2000px.