Disputas og prøveforelesning er i Auditorium 1 i Geologibygningen. I noen tilfeller vil prøveforelesning og disputas være mulig å delta på digitalt, i så fall blir det lagt ut en lenke til Zoom.
Prøveforelesning
Torsdag 21 mai, 10:15-11:00, Aud 1, Geologibygningen:
The Subglacial Water Drainage in Polar and Alpine Glaciers in a Changing Climate and Implications to Ice Dynamics
Kreeringssammendrag
Arktis varmes opp tre til fire ganger raskere enn resten av verden, noe som påvirker isbreer, havis og permafrost i nordlige breddegrader. I denne avhandlingen undersøker Erik Schytt Mannerfelt hvordan isbreer påvirkes av et klima i rask endring. Isbreer kan gå inn i ustabile faser, såkalte bresurger, der enorme ismasser plutselig flyttes frem på kort tid. Gjennom nye metoder for å oppdage og analysere slike hendelser viser arbeidet at bresurger i den senere tiden har økt kraftig på Svalbard, samtidig som flere breer ser ut til å ha begrenset evne til å hente seg inn igjen etterpå. Avhandlingen gir ny innsikt i hvordan klimaendringer kan påvirke breers isdynamikk og framtidig massetap.
Hovedfunn
Populærvitenskapelig artikkel om Mannerfelts avhandling:
Et varmere Arktis endrer hvordan isbreer beveger seg
Isbreer i Arktis spiller en viktig rolle i det globale klimasystemet og for regulering av havnivået. Isbreer reagerer ikke alltid på klimaendringer ved bare å smelte og trekke seg tilbake. Noen går inn i korte perioder med plutselig og rask bevegelse, såkalte bresurger, som kan flytte enorme ismengder. Slike surger kan skape farer for omgivelsene, og gjøre framtidige prognoser for massetap for isbreene mer usikre. I sin avhandling har Erik Schytt Mannerfelt utviklet og kombinert nye metoder basert på satellittradar, høydemålinger og georadar for å oppdage og forstå bresurger, hovedsakelig forekommende på Svalbard i Arktis.
Resultater fra doktorgradsavhandlingen viser at bresurgeaktiviteten på Svalbard har økt kraftig i nyere tid. Bresurger har økt i antall med omtrent tre ganger det siste tiåret som i perioden før. Samtidig ser flere breer ut til å ha liten evne til å bygge opp den tapte ismassen igjen etter en surge. Dette tyder på at den raske oppvarmingen i Arktis ikke bare får breer til å smelte, men kan også medføre at bevegelsene deres blir mer ustabile. Arbeidet gir bedre metoder for å kunne tidlig oppdage bresurger, og ny kunnskap om hvordan de utvikler seg. Avhandlingen viser også at framtidige endringer av isbreer kan være mer dynamiske og vanskeligere å forutsi enn vi ofte antar.
Foto og annen informasjon:
Pressefoto: Erik Schytt Mannerfelt, portrett; 1600px. Foto: Privat
Annet bildemateriale: Foto med beskrivelse og kreditering som spesifisert i artikkelen over, størrelse 2000px.