English version of this page

Disputas: Franziska Hellmuth

Ph.d.-kandidat Franziska Hellmuth ved Institutt for geofag, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, vil forsvare avhandlingen Understanding Snowfall Processes Across Scales: Integrating Microphysical Observations, Remote Sensing, and Atmospheric Models for graden Philosophiae Doctor.

Franziska Hellmuth. Foto: Privat

Franziska Hellmuth. Foto: Privat

Disputasen  er i Auditorium 3 i ZEB-bygningen og prøveforelesningen i Aud. 1 Geologibygningen. I noen tilfeller vil prøveforelesning og disputas være mulig å delta på digitalt, i så fall blir det lagt ut en lenke til Zoom.

Prøveforelesning

Torsdag 3 september, 10:15-11:00, Aud 1, Geologibygningen:

Precipitation Parameterizations in Earth System Models

Kreeringssammendrag

Snø oppstår høyt oppe i atmosfæren før den faller ned som snøfall. I sin avhandling undersøker Franziska Hellmuth hvordan snøfall dannes og hvordan disse prosessene representeres i vær- og klimamodeller. Ved å koble avanserte bakkeobservasjoner med bilder av snøfnugg viser studien at tradisjonelle radarmetoder gir stor usikkerhet for snøfall nær kyststrøk og at værvarslingsmodeller overestimerer overflatesnøfall, og underestimerer snømengden i atmosfæren for en stasjon på fjellet på grunn av mikrofysiske feil i parametrifiseringer. Satellittmålinger viser at klimamodeller lider av et "konstant yr"-problem i «kald versjon» ved å oversimulere for ofte og for lett snøfall fra skyer med underkjølt vann på global skala, noe som påvirker modelleringen av jordens albedo og energibalanse.

Hovedfunn

Populærvitenskapelig artikkel om Hellmuths avhandling:

Bridging the Scales of Snowfall: from Snowflakes to Global Climate Models

Snøfall er en viktig ferskvannsressurs og en nøkkeldriver for jordas energibalanse, men prosessene er svært utfordrende å representere nøyaktig i værvarslings- og klimamodeller. Denne avhandlingen kombinerer bilder av snøfnugg, vertikale radarmålinger og globale satellittobservasjoner for å evaluere atmosfæriske modeller.

Vi viser ved snøfnuggbilder og vertikale radarer i Arktis at enkeltfrekvensradarer gir stor usikkerhet fordi graupel og fnugg raskt endrer partikkelmasse og fallhastighet, uavhengig av radarekkoet. Ifølge regionale værmodeller viser vi for komplekst terreng at modellene overestimerer snøfall på bakken med opptil 59 %, mens de underestimerer snømengden i lufta med over 500 %. Dette viser at bakke-evalueringer alene maskerer vertikale feil. På global skala viser vi ved hjelp av satellittdata at klimamodeller lider av en kald versjon av "konstante yr"-problemet. Dette skyldes overforenklede fysiske antakelser i modellene, der de overestimerer forekomsten av skyer med underkjølt vann og produserer kontinuerlig lett snøfall.

Siden disse feilene forplanter seg og påvirker skyenes levetid og jordas albedo (refleksjonsevne), er en prosessbasert forbedring av modellene avgjørende for å redusere usikkerheten i fremtidige klimaprognoser og beregninger av issmelting i polare strøk.

Andøya, Norway: A friendly snowman stands guard next to the instrumentation for the research during the ISLAS 2022 field campaign in Andenes, northern Norway. Photo: Franziska Hellmuth.
Andøya, Norway: A friendly snowman stands guard next to the instrumentation for the research during the ISLAS 2022 field campaign in Andenes, northern Norway. Photo: Franziska Hellmuth.

 

Foto og annen informasjon:

Pressefoto: Franziska Hellmuth, portrett; 1500px. Foto: Privat

Annet bildemateriale: Foto med beskrivelse og kreditering som spesifisert i artikkelen over, størrelse 2000px.

Publisert 21. aug. 2026 10:15 - Sist endret 18. sep. 2026 13:20