Jordens overflate er aldri stabil, men blir hele tiden modifisert av forskjellige overflateprosesser (ofte påvirket av klima) som former landformer og landskap, og av geologiske prosesser som fører til tektonisk landhevning og innsynkning.
Geomorfologiske overflateprosesser påvirkes av is, vann, vind, gravitasjon og mennesker, i tillegg til ulike kjemiske reaksjoner. Praktiske anvendelser av generell geomorfologi inkluderer farevurderinger (f eks skredvarsling), skråningsstabilitet, elveforvaltning og kystkonservering.
Om gruppen
Vi forsker på prosesser i kaldt klima, med vekt på glasial (breer), periglasial (permafrost og sesongfrost) og fluvial geomorfologi (elver). Eksempler på nylige geomorfologiske studieområder er dannelsen og utbredelsen av steinbreer og iskjernemorener i Norge, Svalbard og på Island, rekonstruksjon av bredynamikken under deglasiasjonen etter den siste istiden (Weichsel) i Norge, utbredelsen og dynamikken av Holocen bredannelse i Sør-Norge og Svalbard (f eks under den Lille Istid), utbredelsen og dynamikken av den siste istid på Færøyene, den geomorfologiske betydningen av snøskred og sammenhengen mellom ulike periglasiale skråningsprosesser og klima. I tillegg forskes det på dannelsen av storskala landformer over lange tidsrom ved å identifisere og kartlegge gamle landoverflater.
Gruppen bruker moderne metoder fra fagretningen geomatikk til å måle bevegelser i naturen (fotogrammetri, interferometri, GPS), og avanserte statistiske metoder til å kvantifisere romlige mønstre av landformer og geomorfologiske prosesser.
Flere av forskningsaktivitetene gjøres i samarbeid med forskere på Universitetssenteret på Svalbard (UNIS).
For mer informasjon om vår forskning se også forskergruppen:
