Forskergrupper

Lagring av karbondioksid (CO2) i undergrunnen kan være en viktig strategi for å redusere utslipp av klimagasser til atmosfæren fra store kilder. Målet med gruppen er å forske på sikker og effektiv lagring av CO2 i steinformasjoner på havbunnen eller andre geologiske miljøer. Vi har flere forskningsprosjekter og bidrar til FME-sentre til å oppnå kunnskap om fremtidig CO2 lagring.

Drift trajektorier, kysten utenfor Nord-Norge (Ill: I. Koszalka, UiO)

Fysisk oseanografi vedrører alt fra fysiske egenskaper til sjøvann, dynamikk i Golfstrømmen til den termohaline sirkulasjonen. Forskergruppen jobber med temaer som omfatter oseanisk dynamikk, bølgeprosesser (over et bredt spekter av skalaer), turbulens, termodynamikk og diffusjon.

Geologi er læren om jordens opprinnelse, oppbygging og forandring.

Risiko for skred og skredretning er eksempel på hva som kan beregnes med en geometrisk analyse. Bilde: Institutt for geofag.

For å bedre forstå prosesser i naturen og samfunnet er det i økende grad nødvendig å bruke fjernanalyse og geografiske informasjonssystem (GIS) som verktøy for å håndtere store mengder romlig og stedfestet informasjon.

Geomorfologi er læren om landformer og prosessene som danner dem. Geomorfologer forsker på hvorfor landskap ser ut som de gjør, både med tanke på å forstå utviklingen til landformene i fortid og nåtid og for å kunne forutsi fremtidige endringer (herunder natur- og geofarer). Dette gjøres ved en kombinasjon av feltobservasjoner, felteksperimenter og numerisk modellering.

Hydrologi er læren om vannets forekomst og bevegelse over, på og i landjorda, inkludert strømning i bekker og elver. Hydrologisk kunnskap er av stor betydning både når det gjelder vern og utnyttelse av våre ferskvannsressurser.

Geofysiske strømningsprosesser inkluderer strømning av gasser, væsker og viskøse faste stoffer i geosfæren, hydrosfæren, kryosfæren (snø, is) og atmosfæren. I denne tverrfaglige forskergruppen undersøkes dynamikken av grenseflatene mellom det som strømmer og mediet(ene) strømningen foregår på eller i. Et mål med EarthFlows er å gi økt forståelse av prosessene som former den komplekse overflaten som skiller den faste jord fra jordens ulike fluider.

Klima og effektene av klimaendringer er en av de største utfordringene vi står ovenfor i vår tid. Det er derfor et omfattende forskningsområde som går på tvers av de tradisjonelle geofaglige disipliner.

Kryosfæren inkluderer alt frossent vann på Jordens overflate, områder der snø, is og permafrost påvirker landskapet og prosesser som forekommer i dette landskapet. Vi finner store mengder vann bundet opp i isbreer og is i Arktis og Antarktis, men det finnes også i permafrost og mindre isbreer over hele verden.

Betydningen av vekselvirkninger mellom Atmosfære - Biosfære - Kryosfære - Hydrosfære i et klima i endring.

Forskningsgruppen LATICE har fokus på terrestriske utvekslingsprosesser innen jordsystemforskning (Earth System Sciences), og representerer et bredt tverrfaglig samarbeid innen forsknings og undervisning.

Lynnedslag over Oslo. Foto: NRS, UiO

En fellesnevner for mange av forskningsaktivitetene i gruppen er kvantitative beregninger av prosesser i atmosfære og hav ved hjelp av teoretiske og numeriske modeller.

Mikropaleontologigruppen studerer variasjon i utbredelse og samfunnsstruktur hos mikrofossiler under ulike miljøforhold til forskjellige tider.

Miljøgeologi er tett knyttet til samspillet mellom mennesker og natur, og fra lokale til regionale og globale konsekvenser av naturlige og menneskeskapte miljøendringer.

For å forstå naturlige og menneskeskapte kjemiske prosesser på jordoverflaten, i havet, i olje- eller vannreservoar, eller i berggrunnen, kreves kunnskap om de enkelte kjemiske reaksjoner og om komplekse koblede reaksjoner.

Vi snakker om skikkelige smeller når flere hundre meter, ja opp til flere kilometer store asteroider og kometer treffer Jorden i nesten 70 kilometer i sekundet. Disse asteroidene og kometene er rester etter dannelsen av solsystemet vårt, og suser fortsatt omkring der ute. Av og til får en av dem inn en fulltreffer mot planeten vår, og etterlater seg et meteorittkrater eller nedslagskrater.

Gruppen forsker og underviser i temaer innenfor petroleumsgeofag.

Det globale energibehovet er raskt økende. Innen fremtidens energibehov er det nødvendig å dekke den materielle veksten som skal til for å sikre en internasjonal rettferdig fordeling og økonomisk vekst.

Stability and Variations of Arctic Land Ice (NCoE - SVALI) er et nordisk forskningssenter som har som mål å forbedre forståelsen av stabilitet, variasjoner og dynamikk i kryosfæren. Senteret ble utnevnt i juni 2010 av Nordforsk under Toppforskningsiniativet. Institutt for geofag deltar i forskning som inngår i SVALI og i ledelsen av senteret, som er et samarbeid mellom hele 18 forskningsinstitusjoner fra hele Norden.