Forskergrupper
Jordas struktur, historie og forandringer gjennom tidene er arkivert i berggrunnen vår. Gjennom linsen av geofysikk, strukturgeologi, stratigrafi, paleontologi og sedimentologi kan vi avdekke hvilke endringer planeten vår har gjennomgått tidligere, og hvordan den fortsatt er i endring i dag.
Lagring av CO2 i egnede geologiske formasjoner i undergrunnen kan bli viktig for å redusere CO2-gass i atmosfæren. Institutt for geofag har en lang tradisjon for forskning på sikker, langvarig lagring av CO2.
Fysisk oseanografi omhandler observasjoner av og dynamikken i havet. Forskergruppen for oseanografi ved Institutt for geofag fokuserer på dynamikken i storskala strømninger, som Golfstrømmen, den termohaline sirkulasjonen og sirkulasjonen i polare områder. Vi forsker også på turbulent blanding, som er relevant for blant annet spredning av plast i havet.
► Målinger av en Jord i endring
For å bedre overvåke og forstå jordsystemprosesser og deres innvirkning på menneskelige og naturlige systemer, spiller fjernmåling og analyse av geografisk informasjon en stadig viktigere rolle. Fjernmåling og geoinformatikk er innflytelsesrike og allsidige teknikker for mange områder og applikasjoner i samfunnet. Ved UiO utvikler vi metoder og applikasjoner for fjernmåling og geomatikk i grensesnittet mellom naturvitenskap, teknologi, informatikk og samfunnsrelevante applikasjoner.
Geomorfologi er læren om landformer og prosessene som danner dem. Geomorfologer forsker på hvorfor landskap ser ut som de gjør, både med tanke på å forstå utviklingen til landformene i fortid og nåtid og for å kunne forutsi fremtidige endringer (herunder natur- og geofarer). Dette gjøres ved en kombinasjon av feltobservasjoner, felteksperimenter og numerisk modellering.
Hydrologi er læren om vannets forekomst og bevegelse over, på og i landjorda, inkludert strømning i bekker og elver. Hydrologisk kunnskap er av stor betydning både når det gjelder vern og utnyttelse av våre ferskvannsressurser.
Geofysiske strømningsprosesser inkluderer strømning av gasser, væsker og viskøse faste stoffer i geosfæren, hydrosfæren, kryosfæren (snø, is) og atmosfæren. Forskergruppen EarthFlows undersøker dynamikken av grenseflatene mellom det som strømmer og mediet(ene) strømningen foregår i eller på. Et mål er å gi økt forståelse av prosessene som former den komplekse overflaten som skiller den faste jord fra jordens ulike fluider.
Hva kjennetegner den faste jords utvikling, og hvordan har prosesser i mantel- og jordskorpen vært med på å forme planeten vår slik den er i dag?
Klima og effektene av klimaendringer er en av de største utfordringene vi står ovenfor i vår tid. Det er derfor et omfattende forskningsområde som går på tvers av de tradisjonelle geofaglige disipliner.
Kryosfæren inkluderer alt frossent vann på jordens overflate, områder der snø, is og permafrost påvirker landskapet og prosesser som forekommer i dette landskapet. Store mengder vann er bundet opp i isbreer og is i Arktis og Antarktis, men det finnes også i permafrost og mindre isbreer over hele verden.
Betydningen av vekselvirkninger mellom Atmosfære - Biosfære - Kryosfære - Hydrosfære i et klima i endring.
Forskergruppen LATICE har fokus på terrestriske utvekslingsprosesser innen jordsystemforskning (Earth System Sciences), og representerer et bredt tverrfaglig samarbeid innen forskning og undervisning.
En fellesnevner for mye av forskningsaktiviteten i meteorologigruppen ved Institutt for geofag, Universitetet i Oslo er kvantitative beregninger av prosesser i atmosfære og hav ved hjelp av teoretiske og numeriske modeller.