Om prosjektet
Forskningssamarbeidsprosjektet CO2SafeQuest har som mål å tilby arbeidsflyter samt karakteriserings- og simuleringsverktøy som trengs for å forbedre forståelsen av adferden til forkastninger, samt risikovurdering i evalueringen av CO2-lagring, slik at mer komplekse reservoarer kan målrettes og CCS-prosjekter kan skaleres opp raskere og tryggere. Disse arbeidsflytene og verktøyene vil hjelpe industrien med å forbedre evalueringen av CO2-lagring og utformingen av operasjoner.
For å nå prosjektets overordnede mål er det nødvendig å bygge bro over gapet mellom ulike skalaer for forkastningsstudier ved å tilby passende data og statistiske korrelasjoner, samt identifisere egnede hydromekaniske modeller for forkastninger på industriell CCS-skala. Dette for å vurdere innvirkningen av usikkerheter og kvantifisere fenomenologiske effekter og lekkasjerisiko på reservoarnivå, gi retningslinjer for forkastningsmodellering i en industriell CCS-kontekst, og hvordan kalibrere modellparametere basert på geofysiske målinger, laboratoriedata og analoge utgravningsdata.
Mål
Dette prosjektet retter seg mot CO2-lagringsdelen av Call Module CM2023-04 on Carbon capture, utilization and storage (CCUS). Å avdekke egenskapene og oppførselen til forkastninger i geologisk CO2-lagring er obligatorisk for "raskere skalering av CCS-teknologier med lavere risiko" og "minimering eller unngåelse av negative effekter på menneskers helse og miljøet ved CO2-lagring". Dette vil bli gjort gjennom utvikling av innovative integrerte arbeidsflyter som adresserer den langsiktige innestengingen av CO2 i forkastet sandstein porøse medier.
Prosjektet vil, gjennom å forbedre risikostyringen ved CO2-lagring og åpne for nye potensielle lagringsmuligheter, bidra til å legge grunnlaget for utviklingen av lagring av CO2 i megaton skala innen midten av 2030-tallet.
Bakgrunn
Universitetet i Oslo (UiO), med professor Anita Torabi, vil lede arbeidspakke 2: WP2: GEO-characterization og bidrar med tidligere data og kunnskap om forkastningsgeometri og egenskaper på ulike skalaer. Spesifikt, i WP2, vil UiO-teamet innhente målrettede data fra utvalgte utgravninger og delvis bidra til eksperimenter ved NGI samt analysere data fra spesifikke lagringssteder i Nordsjøen. WP2-prosjektet vil følge opp arbeid utført i tidligere forskning på forkastningsrisiko (IMPACT, FRISK, SENSE, NCCS task 9 og det pågående SHARP-prosjektet).
UiO: GEO som partner vil også i prosjektet delta i WP4: Fault analyzing workflow and risk assessment, hvor UiO bidrar til en planlagt workshop og arbeidsflyter som integrerer forkastningsstudier på ulike skalaer.
