Hva vil skje med klimaet og permafrosten i Finnmark?

Det er bred enighet blant klimaforskere om at vintrene i Skandinavia generelt blir varmere og våtere. Dette erfarer vi allerede, og et bredt spekter av klimamodeller viser at denne utviklingen vil fortsette i fremtiden for store deler av Arktis. Men disse modellene viser ikke hva som vil skje på lokalt nivå.

Bildet kan inneholde: tekst.
Figur 1:  Estimert endring for Finnmark i temperatur (a), nedbør (b) og maksimal snødybde (c) fra en representativ 7-års periode rundt 2010, til en representativ 7-års periode rundt 2050. Dataene er produsert med et «buisness as usual» senario for global oppvarming. Figur: Pemanor/prosjektet

I PERMANOR prosjektet har vi studert endringene i klima og permafrost på lokal skala i Finnmark. 

Ved hjelp av en regional klimamodell, har vi sett på hvordan klimaet vil kunne endre seg de neste tiårene. 

Dataene i studien er produsert ved å nedskalere resultater fra den globale klimamodellen Community Earth System Model - CESM til en oppløsning på 3-km med den regionale modellen Weather Research and Forecasting Model.

Senarioet som er brukt for simuleringene er fra RCP8.5, ofte kalt et «buisness as usual» senario, altså det mest pessimistiske senarioet for global oppvarming.

I figuren ved siden av (Fig. 1) kan man se et eksempel på hvordan temperatur, nedbør og maksimal snødybde vil kunne endre seg fra nå til midten av dette århundret (år 2050).

Disse resultatene viser at selv om det vil bli varmere i hele området (Fig. 1 a), vil både nedbør og snødybde kunne utvikle seg i forskjellige retninger selv innen for et begrenset område (Fig. 1. b-c).

Et tydelig mønster er at kysten vil oppleve den største økningen i nedbør, mens Finnmarksvidda faktisk kan oppleve omtrent uendret nedbør, eller kanskje til og med noe tørrere forhold. Snødybden vil derimot kunne øke inne på vidda, og i de høyeste fjellområdene, mens kysten ellers vil oppleve mindre snø.

Palsmyrene i retur

For permafrosten som finnes i noen av myrområdene i Finnmark, som palsen man ser på bildet i denne artikkelen, er dette dårlige nyheter. 

Slike palsmyrer trenger lite snø, og helst tørre, kjølige somre for ikke å tine.

Bildet viser en pals i en myr i Finnmark. Palsen som seest til venstre i fotoet er i ferd med å tine og kollapse ned i myra.
Bildet viser en pals i en myr i Finnmark. Palsen som seest til venstre i fotoet er i ferd med å tine og kollapse ned i myra. Foto: Jaroslav Obu

Omtrent halvparten av områdene med slike palser i Finnmark har allerede forsvunnet. Hvor lenge de som er igjen kunne klare seg er fortsatt usikkert.

Men det vil kreve en langt mer offensiv klimainnsats for å bevare dem, enn det scenarioet som er vist her, hvor utslippene får fortsette å øke uten vesentlige tiltak for å redusere global oppvarming.

I tabellen under vises estimerte endringer i temperaturer på utvalgte met.no stasjoner fra perioden 2007-2013 til 2047-2053, basert på senarioet RCP8.5 fra CESM, nedskalert med WRF. 

Dataene basert på én modell og ett senario og fungerer som et eksempel på mulige klimaendringer for disse stasjonene. 

Stasjon: Vinter Vår Sommer Høst Årsmiddel
Alta: 1,3 1,1 0,3 1,5 1,0
Banak lufthavn: 1,5 1,1 0,3 1,5 1,1
Iskoras: 1,4 1,1 0,2 1,4 1,0
Tana bru: 1,5 1,1 0,4 1,4 1,1
Kautokeino: 1,4 1,0 0,0 1,5 1,0

Tabell: Sluttrapport/Perminor prosjektet (xls-fil)

Kontakt:

Kjetil Aas, forsker, Institutt for geofag, e-post: k.s.aas@geo.uio.no

Publisert 7. apr. 2020 15:48 - Sist endret 7. apr. 2020 15:51