Optimalisert lagring av CO2 i skrå akviferer (Upslope)

Det er stort potensiale for å lagre CO2 i hellende eller skrå akviferer, hvor CO2 fanges under migrasjon. CO2-Upslope prosjektet har som hovedmål å forbedre geologisk reservoarkarakterisering slik at kjemisk og fysisk innfangning av CO2 under lagring kan optimaliseres. Vi bruker koblede numeriske modeller (ECLIPSE/MRST/PHREEQ-C) for å estimere immobilisering av CO2 i fysiske feller, oppløst i vann og bundet i mineraler. Videre brukes modelleringen til å designe trygge lagringskonsepter i åpne akviferer.

Les mer om prosjektet på engelsk prosjektside.

Finansiering:

CO2 Upslope er et forskerprosjekt finansiert av CLIMIT (nummer 268512)

Samarbeid:

Prosjektet er et samarbeid mellom Universitetet i Oslo og SUCCESS FME-senter, Sintef i Oslo og GEUS i Danmark.

Populærvitenskapelig framstilling:

En effektiv måte å forhindre industrielle CO2-utslipp fra å nå atmosfæren, er å injisere CO2-gass inn i porøse, vannfylte sandsteiner flere kilometer under havbunnen. For å sikre at gass som har blitt lagret på denne måten aldri slipper slipper ut igjen, samarbeider geologer, kjemikere og fysikere om å lage 3-dimensjonale datamodeller for å forutsi hvordan injisert gass vil oppføre seg i undergrunnen. Noen reservoarer er skrå lag av sandstein, hvor èn ende ligger dypere nede under havbunnen enn den andre. Denne typen reservoarer kalles av geologer hellende akviferer. Dersom man injiserer CO2 i den dypeste enden, vil CO2 begynne å bevege seg oppover på grunn av oppdrift (gass er lettere enn vann). Etter hvert vil CO2, under høyt trykk, begynne å løses kjemisk i vann (akkurat som i Farris) og dermed også reagere med mineralene i reservoaret. På denne måten vil CO2 fanges i vannfasen og bli innlemmet i utfelte mineraler. Slik blir det med tiden mindre CO2-gass som kan stikke av oppover mot havbunnen. Kjemisk bundet CO2 er en meget trygg lagringsmetode, og det er behov for å kvantifisere hvor mye CO2 som kan lagres på denne måten.

CO2-Upslope prosjektet har som mål å undersøke potensialet for å lagre CO2 på best mulig måte I hellende akviferer på den norske kontinentalsokkelen. Den såkalte Gassum-formasjonen er en sandstein utenfor kysten av sørlandet som ser ut til å være meget godt egent. Ved å studere dette og andre reservoarer vil man også lære mer om fysisk og kjemisk CO2-oppførsel generelt.

Norge har ratifisert Paris-avtalen av 2016, og myndighetene har forpliktet seg til å redusere nasjonale CO2-utslipp med 40% innen år 2030, I tråd med EU’s mål. For å oppnå dette ambisiøse målet, må flere tiltak settes i verk, og CO2-fangst og lagring (CCS) er en viktig og gjennomførbar metode som har stort potensiale i Norge.

Prosjektbeskrivelse: https://www.forskningsradet.no/prosjektbanken/#/project/NFR/268512

Publisert 24. okt. 2017 12:15 - Sist endret 24. okt. 2017 12:17