Toktet med isbryteren FF Kronprins Haakon har pågått siden 27. november og avsluttes den 17. desember. På dette siste og fjerde toktet for GoNorh forskningsprosjektet er det med forskere fra i alt syv institusjoner, av de 13 institusjonene som er med i GoNorth-konsortiet.
Med på dette toktet er et forskerteam fra Institutt for geofag (PHAB) og samarbeidspartnere fra danske GEUS (Geologisk Undersøkelse av Danmark og Grønland). De leder innsamlingen av geofysiske data på ekspedisjonen. Målet er å avdekke den tidlige historien til åpningen av Framstredet i Polhavet, men også å studere et lite basseng nord for Svalbard; Sophia-bassenget.
Forskerteamet med Alexander Minakov og Carmen Gaina (UiO), sammen med Thomas Funck fra GEUS med flere er spesielt interessert i å undersøke de to undersjøiske fjellene som ligger i Sophia-bassenget: Mosby og Polarstern.
Data fra dette området kan gi viktig informasjon om de tektoniske og magmatiske hendelsene som påvirket åpningen av Framstredet.
"Klatring" med ROV på det undersjøiske fjellet Polarstern
Tidlig om morgenen 9. desember ble det samlet inn en seismisk linje som avbildet den generelle strukturen til det undersjøiske fjellet Polarstern, men så ble det enda bedre. Forskerne fra kontrollrommet på forskningskipet manøvrerte det fjernstyrte undervannsfartøyet (ROV) Ægir 60002 til foten av det undersjøiske fjellet og «klatret» sakte oppover med det fjernstyrte undervannsfartøyet (Se foto 1).
Denne reisen var unik: – Vi var de første menneskene som fikk se dette landskapet på fjellet og de rike livsformene som hadde tilholdsted der (Se foto 2). Vi kunne se mange bergarter, ulike sedimentære konstruksjoner og muligens vulkanske strukturer på toppen av dem, uttalte de begeistrede forskerne i etterkant.
Forskerne lyktes også å ta flere bergartsprøver med ROVen på vei opp fjellsiden. Prøver som de vil bruke til å avdekke naturen til dette undersjøiske fjellet i dyphavet. Forhåpentligvis vil de kunne anslå fjellformasjonens alder, og historien om hvordan denne fjellstrukturen ble til.
Å forstå dannelsen av slike undersjøiske fjell og deres rolle i jordens beboelighet opp gjennom tidene er et av forskningsfokusene til Senter for Planetær Beboelighet (PHAB) som ligger ved Institutt av geofag, UiO — PHAB er et av UiOs sentre for fremragende forskning.
Noter:
1. NFR-bevilgningen 325984 til prosjektet DYPOLE - Dynamics of polar confined basins – The Eurasia Basin from breakup in greenhouse to present in icehouse conditions finansierte deltakelsen til Carmen Gaina og Alexander Minakov i denne ekspedisjonen.
2. Ægir 6000 er Norges nasjonale fjernstyrte dypvannsrobot (ROV), en kraftig undervannsrobot designet for vitenskapelig utforskning, prøvetaking og utplassering av instrumenter ned til 6000 meters dybde, operert av Universitetet i Bergen (UiB) som en del av Norwegian Marine Robotics Facility (NORMAR).