I denne tildelingen av forskningmilder fra Norges forskningsråds FRPRO-ordning fikk en forsker ved Institutt for geofag full uttelling for sin søknad. Tildelingene i FRIPRO henger høyt og går til forskere som utmerker seg innen sine fagfelt, og til prosjekter av høy vitenskapelig kvalitet. Les mer om alle tildelingene på Forskningsrådets nettsider.
Leandro Gallo er en forsker innen geofysikk og jobber til daglig ved PHAB-senteret ved UiO, og vil motta i alt 9,9 millioner kroner FRIPRO-ordningen til sitt prosjekt med tittel: Long-term Evolution of the Time-Averaged Geomagnetic Field: Beyond the Geocentric Axial Dipole, eller på kort kalt POLESTAR.
Prosjektet skal undersøke hvordan jordens magnetfelt har utviklet seg gjennom geologisk tid, og hva dette kan fortelle oss om jordens beboelighet, altså forhold for liv.
Utvikling av jordens magnetfelt i geologisk tid
Jorden har hatt et globalt magnetfelt i milliarder av år. Magnetfeltet dannes av bevegelser i flytende jern i planetens kjerne og strekker seg langt ut i verdensrommet. Magnetfeltet avleder mye av solvinden og energirike partikler som ellers kunne ha påvirket og skadet livet på jorden og teknologisk infrastruktur.
– Dagens magnetfelt er godt kartlagt, men vi vet mindre om hvordan det har sett ut lenger tilbake i geologisk tid. Magnetfeltet endrer seg over tid, både i styrke, form og i hvor de magnetiske polene ligger. POLESTAR fokuserer på de langsomste av disse endringene: hvordan feltets overordnede form har utviklet seg gjennom hundrevis av millioner av år, sier Gallo om prosjektet.
Et viktig spor Gallo og hans forskningsteam vil ha, finnes i magnetiske mineraler i lava og sedimentære bergarter. Disse skal studeres ved Ivar Giæver geomagnetiske laboratorium ved UiO. Når lava avkjøles eller sedimenter avsettes, kan slike mineraler bevare informasjon om magnetfeltets retning. Disse sporene brukes til å rekonstruere både fortidens magnetfelt og kontinentenes plasseringer.
Å spore magnetfeltets form gjennom 320 millioner år
Med POLESTAR håper Gallo å kunne utarbeide den første sammenhengende oversikten over formen på jordens magnetfelt de siste 320 millioner årene.
Prosjektet skal kombinere tusenvis av magnetiske målinger fra bergarter over hele verden med nye statistiske metoder. For perioder der det finnes færre data, skal forskerne bruke maskinlæringsmodeller trent på bedre dokumenterte tidsperioder.
– Dette forskningsprosjektet kan gi ny kunnskap om hvordan jordens magnetiske beskyttelse har endret seg over tid, og om prosesser dypt inne i planeten. De kan også gi bedre rekonstruksjoner av tidligere plassering av kontinenter, noe som er viktige for studier av fortidens klima og livets utvikling. Men også viktig er det å avklare hvilken rolle magnetfelt spiller for en planets beboelighet - både på jorden og på planeter utenfor vårt eget solsystem, avslutter Gallo.
KIlder:
23 prosjekter får millionstøtte: — Banebrytende kunnskapes artikler, Khrono 21.09.2026
269 millioner kroner til toppforskning på blant annet matematikk- og leseferdigheter, Forskningrådet, pressemelding, 21.09.2026