I tre dager, fra 29. til 31. juli 2026 var Centre for Planetary Habitability (PHAB) ved Institutt for geofag vertskap for PLATO Week #18. Dette er en faglig og koordinerende samling for konsortiumdeltagere for ESAs PLATO‑misjon.
Om lag hundre forskere og fagpersoner deltok på det lukkede arrangementet, der de diskuterte sentrale vitenskapelige og teknologiske aspekter ved oppskytingen av det nye romteleskopet fra European Space Agencies (ESA) - PLATO (PLAnetary Transits and Oscillations of stars). Etter planen skal det skytes opp i mars 2027.
PLATO Week var et regelmessig arbeidsmøte, og deltakerne ble positivt overrasket over at møtet fant sted i UiOs ærverdige Gamle festsal i Domus Academica. PLATO‑konsortiet er nå konsentrert om å ferdigstille den forberedende fasen før oppskytingen, det første lyset fra teleskopet og de første dataene, opplyser professor Stephanie Werner, leder for PHAB ved UiO.
Romfartsinteresserte invitert til åpent kveldsarrangement
Forskerne åpnet også dørene for alle som er interesserte i romfart og astrofysikk, med et kveldsarrangement i Domus Bibliotheca 30. juli. Flere interesserte fra Oslo møtte opp, og også flere av konsortium-deltagerne deltok, for å høre presentasjoner om PLATO-romteleskopet og samarbeidet mellom alle medlemslandene i ESA.
På programmet stod først hovedforedraget til professor Heike Rauer, med tittelen «Exoplanets – Finding other Worlds with the PLATO mission». Hun ga en innføring i hvordan PLATO skal brukes til å oppdage og karakterisere eksoplaneter – steinplaneter rundt andre stjerner enn vår egen sol – og særlig jordlignende planeter i mulige beboelige soner, samt hvordan fastsette planetenes alder.
Det antas at det er flere enn 6000 eksoplaneter ifølge Encyclopaedia of exoplanetary systems, og av disse har mer enn 1700 planeter kjent masse og radius. Men man vet foreløplig ikke om de ligger med beboelig avstand fra stjernen de tilhører. Et mål med PLATO-teleskopet er å se etter jordlignende planeter i beboelige soner rundt stjerner utenfor vårt eget solsystem.
Deretter fulgte et innlegg av Maximilian Günther, som presenterte ESAs PLATO‑misjon mer i detalj, fra tekniske løsninger til de vitenskapelige målene for teleskopet. Kvelden ble avrundet av UiO-professor Stephanie C. Werner, som trakk frem Norges faglige bidrag til PLATO‑prosjektet og rollen norske miljøer vil ha i tolkningen av data fra det nye romteleskopet.
Norske bidrag til romteleskopet
– Norske innovative FOU-miljøer, tidligere Clara Venture Labs, deltar med en viktig komponent i romteleskopet, en festebrakett som kobler sammen de mange kamerane på teleskopets elektronik. Så norsk teknologi har en viktig funksjon på det kommende romteleskopet, sa Werner i sitt innlegg.
Teleskopet som skal gå i bane rundt jorda, skal til enhver tid ha kameraene vendt fra sola for å ta best mulige bilder uten forstyrrende lys fra vår egen sol.
I alt er det 26 kameraer montert på romteleskopet. Selve teleskopet er overraskende stort, og Maximilian Günther viste bilder av det i testlaboratoriet der teknikere fremstår som små ved siden av teleskopet, som er 3.5 meter i høy, 3.1 bredt og har en dybde på 3,7 meter. Ved oppskytning vil det ha en vekt på 2300 kilo.
Werner kom med en annen overraskende opplysning om nyttelasten med kameraer som er montert på PLATO:
– Et av kameraene er kalt opp etter vitenskapsmannen Christopher Hansteen, en norsk astronom og fysiker (1784-1873), professor ved Norges første universitet, og som grunnla universitetets observatorium. Han var også viktig for kartlegging av Norge og nøyaktig tidsbestemmelse, og nå med romteleskopet i navnet også indirekte med på utforsking av rommet, som en liten fun fact, opplyser Stephanie Werner.
Werner er klar på at når det gjelder forskning kan romteleskopet ha stor betyding for PHABs forskning på planeters beboelighet. Teleskopet skal gi forskningsverdenen nye observasjonsdata, og kanskje det bidra til helt nytt blikk på universets mangfold av planetsystemer.
I jakten på jordlignende planeter i beboelige soner rundt fjerne stjerner, kan PLATO dermed bringe oss nærmere svaret på et av de største spørsmålene i moderne naturvitenskap som også SFF-senteret vårt forsker på: Finnes det andre planeter og verdener der liv kan oppstå? avslutter Stephanie Werner.
For mer informasjon om ESAs PLATO-teleskop
PLATO (PLAnetary Transits and Oscillations of stars) er et romteleskop som skal lete etter jordlignende planeter. Teleskopet er planlagt skutt opp i mars 2027 av European Space Agency (ESA) og PLATO Mission Consortium.
Les også
- Les om PHAB – Centre for Planetary Habitability, Institutt for geofag, UiO
- Informasjon om PLATO Week #18
Acknowledgement
Takk til Norges forskningsråd for ekstra støtte til gjennomføringen av PLATO Week#18 i Oslo. Takk også til personalet ved Domus Bibliotheca og ved Universitetet i Oslo, som sørget for at teknikk og logistikk under arrangementet fungerte smidig og godt.