Teknisk Ukeblad (TU) har sett på eldre artikler TUs historie. I en artikkel fra 1918 fremgår det at svenskene mente de den gang kunne bli selvforsynt med utvinning av olje fra alunskifer. Dette var 96 år siden. Professor emeritus i petroleumsgeologi Knut Bjørlykke ved Institutt for geofag har blitt intervjuet og referert til om dannelsen av olje og gass i skifer fra sin Viten artikkel: Skiferrevolusjonen. Aftenposten, Viten 4.4.2014.
2014
Siden 1990-tallet har forskerne vært klar over at vann ytterst i atmosfæren kan "lekke" ut i verdensrommet. Doktorgradsstipendiat i meteorologi Christine Smith-Johnsen er med i et forskningsprosjekt for å mellom annet finne ut hvor mye vann som forsvinner ut fra kloden over Svalbard. Les mer om dette i et intervju med Smith-Johnsen i TV2.
Den 17 november arrangeres Day of geography for første gang. Dagen markeres i form av en webportal der folk som arbeider med geografi eller geomatikk legger inn hva de gjør i løpet av en dag. Her kan lærere og studenter og andre interesserte se hvordan og med hva samfunnsgeografer og geografer arbeider. En som har publisert innlegg er Benjamin Laken fra MetOs, Institutt for geofag.
I en artikkel i spalten "Forskningsfronten" i Morgenbladet, skriver seniorforsker Henrik Svensen i CEED/Institutt for geofag om forskning som er gjort på de geologiske forholdene i det ustabile fjellpartiet Mannen i Rauma i Møre og Romsdal.
Nettstedet Geoforskning.no har i oktober bidratt til fokus på fortidens klima, med mellom annet å holde lunsjseminaret: «Hva vet geologene om fortidens klima?» på UiO den 17.10.14. Nettestedet har også blitt publisert flere artikler omhandlende temaet. I både seminaret og i artiklene har geologer og andre fra Institutt for geofag og CEED deltatt og blitt intervjuet. Finn artiklene på geoforskning.no.
Mange studenter har hatt gleden av å reise på feltstudiet SVALEX på Svalbard. Institutt for geofag kan ha sendt studenter og vitenskaplige ansatte til Svalbard for siste gang denne høsten. Professor Arild Andresen har vært med alle de 14 årene SVALEX har blitt arrangert og har blitt intervjuet i en artikkel på geoforskning.no.
Det er usikkerhet rundt hvordan den antarktiske innlandsisen påvirker den globale havnivåstigningen. En del av usikkerheten skyldes mangelfull kunnskap om isens totale massebalanse skriver glasiologene A. Sinisalo og K. Langley fra Institutt for geofag og E. Isaksson, Polarinstituttet i sin artikkel Feltdata viktig for antarktiske snømodeller (Klima 2014/2).
Analyse av temperaturdata fra SeNorge viser at den norske sommeren har blitt noe varmere de senere årene, spesielt juli og august, men det er i første rekke vinteren som har endret karakter. Mens trenden på årsbasis i snitt viser en økning på mer enn to grader i perioden 1979-2009, finner man en økning på hele fem grader i januar i samme periode. Les Viten artikkel i Aftenposten 18.aug. forfattet av hydrologene Lena M. Tallaksen og Irene Brox Nilsen, Institutt for geofag.
Noen av de ferske studentene på bachelorprogrammet Geofag: geologi, geofysikk og geografi Institutt for geofag ble intervjuet av Dagsavisen i første uke av studiene. Les intervjuet i Dagsavisen.
Klimagassen CO2 som skal injiseres og lagres i undergrunnen vil aldri være helt ren. Det kan få konsekvenser for gassens oppførsel og lagringspotensialet sier forsker Helge Hellevang i et intervju på nettstedet geoforskning.no den 17. juli.
Historien om de største vulkanutbruddene i de siste 2000 årene kan befinne seg i isbreer i Antarktis. Et forskningsprosjekt ledet av forskere fra DRI og hvor geoforskere ved Institutt for geofag med flere har bidratt, har studert isbrekjerner fra Antarktis.
På Nordaustlandet på Svalbard finn ein iskappa Austfonna. Akkurat no surger utløpsbreen Basin-3 på Austfonna for første gang på 140 år. Det betyr at breen slepp truleg ut meir is ut i havet enn alle andre isbreer på Svalbard til saman. Isbreforskar Thorben Dunse ved Institutt for geofag, er intervjua 16. mai i Svalbardposten om bevegelsane i breen.
Professor emeritus Knut Bjørlykke professor emeritus, Institutt for geofag skriver i en Viten artikkel den 4. april om fossilt brensel og nye kilder til reserver. Tidligere antok man at beholdningen av olje og gass var begrenset, men nå er det kommet flere kilder til fossilt brensel som viser at vi ikke kommer til å slippe opp for denne typen brennstoff med det første.
For å finne olje og gass er det viktig med detaljert kunnskap om de ulike bergartene og systemene der olje og gass har blitt lagret for mange millioner år siden. En som vet mye om dette er professor Dag Karlsen ved Institutt for geofag, UiO, som har hatt en spesiell interesse for kildbergarter og petroleumssystemer på Norsk sokkel og tilgrensende havområder utenfor Norskekysten. Les intervju i bladet Geo.
The article "Werner, S.C., Ody, A., Poulet, F., (2014). The Source Crater of Martian Shergottite Meteorites. Science, 7 March 2014, Vol. 343, #6175." published March 3 in Science got a massive media cover in international press.
Vanlig sot kan framskynde smelting av snø og havis i Arktis. Sot gir svarte flater som absorberer mer sollys enn hvitt noe som kan gi raskere nedsmelting av is og snø som resultat. I doktorgradsavhandling viser Mara Sand til at sot som slippes ut i nordområdene kan ha fem ganger så stor oppvarmingseffekt sammenliknet med sot som slippes ut lenger sør.
Det er funnet et 4,4 milliarder år gammelt krystallfragment som stammer fra Jordens tidligste historie. Undersøkelser av steinen er gjort av forskere ved Wisconsin-Madison Universitetet, ifølge CNN. Professor ved Institutt for geofag, Fernando Corfu har blitt intervjuet av det norske nettstedet ABC nyheter i forbindelse med funnet.
Den tryggeste formen for CO2-lagring er mineralisering av klimagassen i stein. Dette er også en naturlig prosess som vil skje i de fleste CO2-reservoarer. Forskerne i forskningssenteret SUCCESS ved Institutt for geofag ønsker å forstå hvor raskt denne prosessen skjer. Les intervju med forsker Helge Hellevang på nettstedet geoforskning.no.
Intervju med Brit Lisa Skjelkvåle i geoforskning.no – Geoprofiler. Skjelkvåle overtok som instituttleder i mai 2013 ved Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo. Ett av hennes mål som leder er å legge til rette for mindre byråkrati for forskerne på Instituttet.
Debatt innlegg av førstelektor Karianne Lilleøren i Aftenposten Viten om studenter som er mer opptatt av PCen enn forelesningen. Mulitasking av notater, epost og Facebook kan medføre at studentenes læringsutbytte av en forelesning kan bli dårlig. På sikt kan dette redusere de faglige prestasjonene.
På samme måte som NTNU utviklet seg fra ingeniørhøyskole til et universitet med et bredt studietilbud, bør UiO også inkludere teknologiske fag, mener professor emeritus Knut Bjørlykke ved Institutt for geofag i sitt leserbrev i Uniforum ved UiO.
Feltarbeid i undervisningsopplegget skal gjøre elever i stand til å bruke naturfagteorien i praksis. Men hvorfor feiler da videregående elever i praktiske oppgaver som barneskolebarn klarer helt fint? Kari Beate Remmen har nylig forsvart sin doktoravhandling ved Institutt for geofag om nettopp feltarbeid i skolen. Les om hennes funn i artikkelen på forskning.no.
Et samarbeidsprosjekt mellom Institutt for geofag og Universitetet i Dar es Salaam (UDSM) som ble opprettet for å undersøke den geologiske historien til Mandawabassenget langs kysten av Tanzania, har fått ny relevans i og med funn av gass i området. Professorene H. Dypvik og A. Andresen startet prosjektet i 2010, og med seg i arbeidet har de en doktorgradsstipendiat og flere masterstudenter fra begge universitetene. Les om denne forskningen i en serie artikler på nettstedet geoforskning.no.
I en Viten artikkel i Aftenposten omtales en forskningsartikkel som gir ny kunnskap om et vulkanutbrudd som skjedde i 1257. Vulkanutbruddet medførte at sommeren uteble helt det året utbruddet skjedde. Et endeløst regnvær førte til avlingssvikt og sult og mange mistet livet. Artikkelen er skrevet av PGP forskerne Anja Røyne, Fysisk Institutt og Olivier Galland, Institutt for geofag, Universitetet i Oslo, men er altså ikke egen forskning, men forskningsfunnene er basert på en artikkel fra en fransk forskergruppe.