I media

Norge har et stort antal elbiler, og det er antatt at de er bra for miljøet siden de ikke slipper ut CO2. Men elbiler produseres  av materialer som må utvinnes og prosesseres, ofte sjeldne mineraler som må utvinnes i gruver som det er konflikter om. Med dette som bakteppe har Knut Bjørlykke i et innlegg i DN stilt spørsmålet om hvor miljøvennlige elbilene egentlig er?

Else-Ragnhild Neumann hedres i dag 7. desember med et spesial symposium, og med en pris oppkalt etter seg. Neumann ville bli lege, men det var geofagene som tok henne. Og selv om hun nå runder 80, har de henne fortsatt i sin hule hånd. Les mer på titan.uio.no.

Klimaendringene regnes for å være den største utfordringen menneskene står overfor. Et nytt senter som forener biologi, geofag og kjemi tar opp kampen, og det nye senteret og samarbeidet er omtalt nylig på titan.uio.no.

Sålangt har 2018 vært preget av omfattende vulkansk aktivitet flere steder i verden, men kun én stor katastrofe sålangt i år. Henrik H Svensen fra CEED og Institutt for geofag skriver om ny forskning om katastrofer forårsaket av vulkaner i spalten Forskningsfronten i Morgenbladet.

Tenk deg at du bor ved siden av en aktiv vulkan! Og det er jordskjelv! Dette er situasjonen for de som bor i byen Pahoa ved Kilauea, Hawaii. Hele byen er nå tvunget til evakuere. Vulkanekspert Olivier Galland, Institutt for geofag er intervjuet på Nyhetsmorgen 4. mai om utbruddet. Hør det som NRK podcast 4. mai 2018.

De første månedene av 2018 har vært kalde, og kuldebølgen har fått kallenavnet «The Beast from the East». Med temperaturer ned mot minus 30 grader i flere europeiske land har kulden krevd flere menneskeliv. Masterstudent i meteorologi og oseanografi Eirik Næsset Ramtvedt, Institutt for geofag har skrevet om hva som har forårsaket kuldeperioden som vi har hatt i vinter.  

Det er mye oppmerksomhet på smeltende isbreer og stigning av havnivået. Men også andre forhold spiller inn på endring av havnivået. Platetektonikk og havbunnsspredning i midthavsrygger er en viktig faktor som kan forårsake endringer på havnivået i det store geologiske bildet. Årsaken kan du lese mer om i et intervju med Johan Petter Nystuen på geoforskning.no.

Isbreer er i konstant bevegelse fremover, men noen av dem har veldig raske bevegelser fremover - en såkalt surge - og mister mye av ismassen foran. Forskere prøver å forstå fysikken og ismassetapet i disse bevegelsene. Fire av Universitetet i Oslos eksperter på glasiologi og remote sensing ved Institutt for geofag er nå intervjuet i en artikkel i det vitenskapelige tidsskriftet Science om isbreer og surging hendelser.

Breene som vi i Norge har så mange av, står i fare for å minke drastisk og kanskje forsvinne på grunn av et varmere klima. Spesielt utsatt er breene i Nord-Norge og de minste breene. Intervju med Solveig Havstad Winsvold i mellom annet Morgenbladet i spalten 'Doktoren svarer' i juni.

"Skrik", Edvard Munchs maleri, viser en blodrød himmel over Oslofjorden. "Plutselig ble himmelen rød som blod" - Munch beskriver hendelsen som skremmende. Var det forurensningspartikler fra et vulkanutbrudd som forårsaket denne røde himmelen? Tre norske meteorologer fremmer en ny hypotese: var det perlemoreskyer Munch så og malt i 1892.? Artikkelen i tidsskriftet Weather har fått stor mediaoppmerksomhet.