På denne websiden har vi samlet noen presseklipp der ansatte ved Institutt for geofag, Universitetet i Oslo har uttalt seg i media i intervju, kronikker eller gitt andre bidrag i offentlig debatt. Listen er ikke uttømmende.
Polene byttet plass midlertidig og jordens magnetfelt brøt sammen. Dette kan ha hatt større konsekvenser enn man har tidligere antatt, ifølge en ny studie fra forskere i Australia. Studien er omtalt i forskning.no, og har med intervjukommentarer fra Trond Helge Torsvik.
Fleire og fleire kjøper elektriske kjøyretøy, og etterspørselen etter elbilar er forventa å auka i tida framover ettersom teknologien vert betre og prisen på slike kjøyretøy går ned. Elektriske kjøyretøy krever mykje metall i kretsløp og batterier. I eit debattinnlegg skriv fire professorar (em) frå UiO at dei fryktar at elbil-boomen kan føra til global metallmangel på sikt.
GEOs instituttleder Brit Lisa Skjelkvåle ble med NRK i "Natur i endring" til et nydelig skogsvann for å forklare hva sur nedbør medførte av endringer i økosystemer i norske vassdrag på 70-tallet. Denne episoden med navn "Mange bekker små" ble vist på NRK1 13. oktober 2020, men kan sees på NRK TV når som helst.
Norge har i alt 47 nasjonalparkar, av dei ligg 40 på fastlandet, mens sju er å finna på Svalbard. Dette er store, samanhengande og urørte områder som er opne for fri ferdsel. I ein kronikk skriv professor emeritus Knut Bjørlykke om geoformidling i nasjonalparkane, og kvifor det er viktig. På trykk i september utgåva av magasinet GEO/GEO365.no.
Ein ny forskingsartikkel av forskarar frå Institutt frå geofag og Museum für Naturkunde, Berlin m.fl. publisert i Nature Geoscience, kastar ljos over kva som kan ha skjedd ved den største av dei fem kjente masseutryddingane på jorda. Henrik Svensen er intervjua om denne studien i forskning.no.
Mjølnirkrateret ligg på botnen av Barentshavet, og er forårsaka av ein stor meteoritt som slo ned i havet for 142 millionar år sidan. Den var 1,6 kilometer brei og laga eit 40 kilometer stort krater på havbotnen: og forskarane ved UiO kalla den opp etter hammaren til den norrøne guden Tor. Henning Dypvik er intervjua om meteornedslaget og kva det medførtt på forskning.no, NRK med fleire.
Viste du at Oslo er viden kjent for sin varierte geologiske fortid? Her finn ein spor etter massive fjellkjeder, vulkanar, istid og annen dramatikk. Henrik H Svensen er aktuell med ei ny bok! "Under asfalten - Oslos naturhistorie gjennom to milliarder år", som tek for seg den spanande forhistoria til landskapet rundt hovudstaden.
Våren 2020 har vært preget av covid-19 pandemien, nedstengning av mange samfunnsfunksjoner og sosial distansering her i Norge, og i resten av verden. I januar var det nesten ingen som visste at vi skulle bli så hardt rammet av viruspandemi. Har vi grunn til å frykte en ny krise? Olivier Galland er en av tre som svarer i denne NRK-artikkelen 30 juni.
– Jo eldre havbunnen er, desto dypere er havene. Et forskerteam fra Institutt for geofag og CEED har utviklet en algoritme og grid for å generere alder på havbunnen utfrå bevegelser av jordplatene (platetektonikk). Havbunnens alder er viktig ma for å forstå havdybde, men også varmetap fra jordens indre og havnivået. Les intervjuet med Krister Karlsen på forskning.no.
Koronakrisen har vist hvor raskt vi mennesker kan reagere på trusler. I sin kronikk etterlyser UiO-forskerne Bryn/Hessen/Stordal nå en snuoperasjon for den negative spiralen for klima og naturen. Les kronikken på trykk i Klassekampen, 11. mai.