I media

På denne websiden har vi samlet noen presseklipp der ansatte ved Institutt for geofag har uttalt seg i media i intervju, kronikker eller gitt andre bidrag i offentlig debatt. Listen er ikke uttømmende.

UiO professorene Frode Stordal, Dag Hessen og Rolf Vogt er spydspisser innen hvert sitt forskningsfelt, henholdsvis geofag, biovitenskap og kjemi. I det nye senteret de samle farene fagene for å forske på klima og miljø. Foto: Gunhild M. Haugnes/UiO

Klimaendringene regnes for å være den største utfordringen menneskene står overfor. Et nytt senter som forener biologi, geofag og kjemi tar opp kampen, og det nye senteret og samarbeidet er omtalt nylig på titan.uio.no.

Hawaii. Kilauea vulkanen på The big island er aktiv og har stadig utbrudd. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Sålangt har 2018 vært preget av omfattende vulkansk aktivitet flere steder i verden, men kun én stor katastrofe sålangt i år. Henrik H Svensen fra CEED og Institutt for geofag skriver om ny forskning om katastrofer forårsaket av vulkaner i spalten Forskningsfronten i Morgenbladet.

The Big Island - Hawaii. Øya Hawaii i Stillehavet har flere vulkaner, og vulkankrateret Kilauea har vært aktivt lenge. Foto: Brocken Inaglory / Wikipedia CC

Tenk deg at du bor ved siden av en aktiv vulkan! Og det er jordskjelv! Dette er situasjonen for de som bor i byen Pahoa ved Kilauea, Hawaii. Hele byen er nå tvunget til evakuere. Vulkanekspert Olivier Galland, Institutt for geofag er intervjuet på Nyhetsmorgen 4. mai om utbruddet. Hør det som NRK podcast 4. mai 2018.

"Beast from the East" rammet også Roma i februar 2018. Her snødekte skulpturer på Fontana del Moro, Roma. Foto: Colourbox

De første månedene av 2018 har vært kalde, og kuldebølgen har fått kallenavnet «The Beast from the East». Med temperaturer ned mot minus 30 grader i flere europeiske land har kulden krevd flere menneskeliv. Masterstudent i meteorologi og oseanografi Eirik Næsset Ramtvedt, Institutt for geofag har skrevet om hva som har forårsaket kuldeperioden som vi har hatt i vinter.  

Johan Petter Nystuen. Foto: Ronny Setså

Det er mye oppmerksomhet på smeltende isbreer og stigning av havnivået. Men også andre forhold spiller inn på endring av havnivået. Platetektonikk og havbunnsspredning i midthavsrygger er en viktig faktor som kan forårsake endringer på havnivået i det store geologiske bildet. Årsaken kan du lese mer om i et intervju med Johan Petter Nystuen på geoforskning.no.

Fronten av en isbre på Svalbard møter havet. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Isbreer er i konstant bevegelse fremover, men noen av dem har veldig raske bevegelser fremover - en såkalt surge - og mister mye av ismassen foran. Forskere prøver å forstå fysikken og ismassetapet i disse bevegelsene. Fire av Universitetet i Oslos eksperter på glasiologi og remote sensing ved Institutt for geofag er nå intervjuet i en artikkel i det vitenskapelige tidsskriftet Science om isbreer og surging hendelser.

Langfjordjøkulen i Finnmark har minket mye i areal de siste årene. Her er et bilde fra 16. juli 2016 hvor man ser fronten av breen i enden av dalen. Bretunga har trukket seg tilbake gjennom hele dalen i løpet av ca. 100 år. FOTO: Jonas Paulsen.

Breene som vi i Norge har så mange av, står i fare for å minke drastisk og kanskje forsvinne på grunn av et varmere klima. Spesielt utsatt er breene i Nord-Norge og de minste breene. Intervju med Solveig Havstad Winsvold i mellom annet Morgenbladet i spalten 'Doktoren svarer' i juni.

Skrik, henger på Nasjonalgalleriet i Oslo, sammen med mange andre berømte Munch malerier. Denne versjonen er; Edvard Munch, Skrik, 1893. Om dette bildet. Foto; Gunn Kristin Tjoflot/UiO

"Skrik", Edvard Munchs maleri, viser en blodrød himmel over Oslofjorden. "Plutselig ble himmelen rød som blod" - Munch beskriver hendelsen som skremmende. Var det forurensningspartikler fra et vulkanutbrudd som forårsaket denne røde himmelen? Tre norske meteorologer fremmer en ny hypotese: var det perlemoreskyer Munch så og malt i 1892.? Artikkelen i tidsskriftet Weather har fått stor mediaoppmerksomhet.

Ny-Ålesund er en forskningsbase på Spitsbergen, Svalbard. Foto: Harvey Barrison, Wikipedia CC BY-SA 2

Nå i april er dagene lengre på Svalbard, og det er tid for en ny feltsesong for glasiologer. Norsk Polarinstitutt startet å måle massebalansen på utvalgte isbreer i Ny-Ålesund i 1967, det blir 50 år med målinger! En viktig motivasjon for å måle breenes massebalanse er å beregne hvor mye Svalbards isbreer bidrar til havnivåstigning. Les artikkel i Svalbardposten av prof. Jon Ove Hagen m.fl.

Viten artikkel nylig fra stipendiat i meteorologi Hans Brenna, Institutt for geofag, Universitetet i Oslo - UiO om klimamodeller og deres begrensninger. Hva innebærer det at det har vært avvik mellom observasjoner og klimamodellene? Les mer om dette i artikkelen den 22. februar i Aftenposten Viten.