I media

På denne websiden har vi samlet noen presseklipp der ansatte ved Institutt for geofag, Universitetet i Oslo har uttalt seg i media i intervju, kronikker eller gitt andre bidrag i offentlig debatt. Listen er ikke uttømmende.

Mer vann forsvinner inn i kloden enn det som kommer ut. Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Ph.d. stipendiat Krister Karlsen ved CEED og GEO har fått stor oppmerksomhet for sin forskning på vann som langsomt slukes opp i jordkloden ved subduksjon. Det går mer vann inn i Jordas indre enn det som kommer ut, men tidshorisonten er svært lang. Les mellom annet intervju i NRK Nyheter

Hvor miljømessige er elbiler egentlig? Illustrasjonsbilde: colourbox.com

Norge har et stort antal elbiler, og det er antatt at de er bra for miljøet siden de ikke slipper ut CO2. Men elbiler produseres  av materialer som må utvinnes og prosesseres, ofte sjeldne mineraler som må utvinnes i gruver som det er konflikter om. Med dette som bakteppe har Knut Bjørlykke i et innlegg i DN stilt spørsmålet om hvor miljøvennlige elbilene egentlig er?

Carmen Gaina/CEED (t.v.) med professor emerita Else-Ragnhild Neumann, som prisen "Else-Ragnhild Neumann Award for Women in Geosciences" er oppkalt etter. Prisen, som deles ut første gang desember 2018. Foto: Gunn Kristin Tjoflot/UiO

Else-Ragnhild Neumann hedres i dag 7. desember med et spesial symposium, og med en pris oppkalt etter seg. Neumann ville bli lege, men det var geofagene som tok henne. Og selv om hun nå runder 80, har de henne fortsatt i sin hule hånd. Les mer på titan.uio.no.

UiO professorene Frode Stordal, Dag Hessen og Rolf Vogt er spydspisser innen hvert sitt forskningsfelt, henholdsvis geofag, biovitenskap og kjemi. I det nye senteret de samle farene fagene for å forske på klima og miljø. Foto: Gunhild M. Haugnes/UiO

Klimaendringene regnes for å være den største utfordringen menneskene står overfor. Et nytt senter som forener biologi, geofag og kjemi tar opp kampen, og det nye senteret og samarbeidet er omtalt nylig på titan.uio.no.

Hawaii. Kilauea vulkanen på The big island er aktiv og har stadig utbrudd. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Sålangt har 2018 vært preget av omfattende vulkansk aktivitet flere steder i verden, men kun én stor katastrofe sålangt i år. Henrik H Svensen fra CEED og Institutt for geofag skriver om ny forskning om katastrofer forårsaket av vulkaner i spalten Forskningsfronten i Morgenbladet.

The Big Island - Hawaii. Øya Hawaii i Stillehavet har flere vulkaner, og vulkankrateret Kilauea har vært aktivt lenge. Foto: Brocken Inaglory / Wikipedia CC

Tenk deg at du bor ved siden av en aktiv vulkan! Og det er jordskjelv! Dette er situasjonen for de som bor i byen Pahoa ved Kilauea, Hawaii. Hele byen er nå tvunget til evakuere. Vulkanekspert Olivier Galland, Institutt for geofag er intervjuet på Nyhetsmorgen 4. mai om utbruddet. Hør det som NRK podcast 4. mai 2018.

"Beast from the East" rammet også Roma i februar 2018. Her snødekte skulpturer på Fontana del Moro, Roma. Foto: Colourbox

De første månedene av 2018 har vært kalde, og kuldebølgen har fått kallenavnet «The Beast from the East». Med temperaturer ned mot minus 30 grader i flere europeiske land har kulden krevd flere menneskeliv. Masterstudent i meteorologi og oseanografi Eirik Næsset Ramtvedt, Institutt for geofag har skrevet om hva som har forårsaket kuldeperioden som vi har hatt i vinter.  

Johan Petter Nystuen. Foto: Ronny Setså

Det er mye oppmerksomhet på smeltende isbreer og stigning av havnivået. Men også andre forhold spiller inn på endring av havnivået. Platetektonikk og havbunnsspredning i midthavsrygger er en viktig faktor som kan forårsake endringer på havnivået i det store geologiske bildet. Årsaken kan du lese mer om i et intervju med Johan Petter Nystuen på geoforskning.no.

Fronten av en isbre på Svalbard møter havet. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Isbreer er i konstant bevegelse fremover, men noen av dem har veldig raske bevegelser fremover - en såkalt surge - og mister mye av ismassen foran. Forskere prøver å forstå fysikken og ismassetapet i disse bevegelsene. Fire av Universitetet i Oslos eksperter på glasiologi og remote sensing ved Institutt for geofag er nå intervjuet i en artikkel i det vitenskapelige tidsskriftet Science om isbreer og surging hendelser.

Langfjordjøkulen i Finnmark har minket mye i areal de siste årene. Her er et bilde fra 16. juli 2016 hvor man ser fronten av breen i enden av dalen. Bretunga har trukket seg tilbake gjennom hele dalen i løpet av ca. 100 år. FOTO: Jonas Paulsen.

Breene som vi i Norge har så mange av, står i fare for å minke drastisk og kanskje forsvinne på grunn av et varmere klima. Spesielt utsatt er breene i Nord-Norge og de minste breene. Intervju med Solveig Havstad Winsvold i mellom annet Morgenbladet i spalten 'Doktoren svarer' i juni.