I media

På denne websiden har vi samlet noen presseklipp der ansatte ved Institutt for geofag, Universitetet i Oslo har uttalt seg i media i intervju, kronikker eller gitt andre bidrag i offentlig debatt. Listen er ikke uttømmende.

Nordlys sett fra den internasjonale romstasjonen. Foto: NASA

Polene byttet plass midlertidig og jordens magnetfelt brøt sammen. Dette kan ha hatt større konsekvenser enn man har tidligere antatt, ifølge en ny studie fra forskere i Australia. Studien er omtalt i forskning.no, og har med intervjukommentarer fra Trond Helge Torsvik.

Blant land med mange elbilar finn vi Norge, Kina, USA, Storbrittania, Tyskland og Frankrike, sjå alle på oversikta på Wikipedia. Illustrasjon: Colourbox.com

Fleire og fleire kjøper elektriske kjøyretøy, og etterspørselen etter elbilar er forventa å auka i tida framover ettersom teknologien vert betre og prisen på slike kjøyretøy går ned. Elektriske kjøyretøy krever mykje metall i kretsløp og batterier. I eit debattinnlegg skriv fire professorar (em) frå UiO at dei fryktar at elbil-boomen kan føra til global metallmangel på sikt. 

Brit Lisa Skjelkvåle, er hydrogeolog og forklarer om virkninger av sur nedbør i episode 6 i NRK serien Natur i endring. Foto: NRK

GEOs instituttleder Brit Lisa Skjelkvåle ble med NRK i "Natur i endring" til et nydelig skogsvann for å forklare hva sur nedbør medførte av endringer i økosystemer i norske vassdrag på 70-tallet. Denne episoden med navn "Mange bekker små" ble vist på NRK1 13. oktober 2020, men kan sees på NRK TV når som helst.

Rondane nasjonalpark er Norges fyrste nasjonalpark, etablert i 1962, og ligg i høgfjellet i Innlandet mellom Gudbrandsdalen og Atnadalen. Kva fortel landskapet oss? Foto: Gunn Kristin Tjoflot/GEO

Norge har i alt 47 nasjonalparkar, av dei ligg 40 på fastlandet, mens sju er å finna på Svalbard. Dette er store, samanhengande og urørte områder som er opne for fri ferdsel. I ein kronikk skriv professor emeritus Knut Bjørlykke om geoformidling i nasjonalparkane, og kvifor det er viktig. På trykk i september utgåva av magasinet GEO/GEO365.no.

Den største masseutryddinga av liv på jorda skjedde for 250 millionar år sidan. Deltadalen på Svalbard har forskarane funne spor etter kva som har skjedd. Foto: Julian Janocha, Institutt for geofag, UiO / Sverre Planke, VBPR & UiO

Ein ny forskingsartikkel av forskarar frå Institutt frå geofag og Museum für Naturkunde, Berlin m.fl. publisert i Nature Geoscience, kastar ljos over kva som kan ha skjedd ved den største av dei fem kjente masseutryddingane på jorda. Henrik Svensen er intervjua om denne studien i forskning.no. 

Då meteoritten slo ned på havbotnen i Barensthavet. Illustrasjon: Jon Reierstad/UiO/2006

Mjølnirkrateret ligg på botnen av Barentshavet, og er forårsaka av ein stor meteoritt som slo ned i havet for 142 millionar år sidan. Den var 1,6 kilometer brei og laga eit 40 kilometer stort krater på havbotnen: og forskarane ved UiO kalla den opp etter hammaren til den norrøne guden Tor.  Henning Dypvik er intervjua om meteornedslaget og kva det medførtt på forskning.no, NRK med fleire.

Oslos landskap: Her i Ekebergparken kan du lett finna spor etter siste istid berre du ser etter. Fotoet viser utsikt over Oslo frå Steinalderstigen. Foto: Gunn Kristin Tjoflot/UiO

Viste du at Oslo er viden kjent for sin varierte geologiske fortid? Her finn ein spor etter massive fjellkjeder, vulkanar, istid og annen dramatikk. Henrik H Svensen er aktuell med ei ny bok! "Under asfalten - Oslos naturhistorie gjennom to milliarder år", som tek for seg den spanande forhistoria til landskapet rundt hovudstaden. 

Hva kan bli den neste store krisen? Illustrasjon: Alexander Slotten/NRK

Våren 2020 har vært preget av covid-19 pandemien, nedstengning av mange samfunnsfunksjoner og sosial distansering her i Norge, og i resten av verden. I januar var det nesten ingen som visste at vi skulle bli så hardt rammet av viruspandemi. Har vi grunn til å frykte en ny krise? Olivier Galland er en av tre som svarer i denne NRK-artikkelen 30 juni. 

Stillehavet slik det blir sett fra Den internasjonale romstasjonen/ISS. Foto: NASA/ESA

– Jo eldre havbunnen er, desto dypere er havene. Et forskerteam fra Institutt for geofag og CEED har utviklet en algoritme og grid for å generere alder på havbunnen utfrå bevegelser av jordplatene (platetektonikk). Havbunnens alder er viktig ma for å forstå havdybde, men også varmetap fra jordens indre og havnivået. Les intervjuet med Krister Karlsen på forskning.no.

Forurensning over en storby. Foto: Thijs Stoop/Unsplash

Koronakrisen har vist hvor raskt vi mennesker kan reagere på trusler. I sin kronikk etterlyser UiO-forskerne Bryn/Hessen/Stordal nå en snuoperasjon for den negative spiralen for klima og naturen. Les kronikken på trykk i Klassekampen, 11. mai.