På NVE sin nettside Hva er flom? beskrives flom slik :
«Det er ingen entydig definisjon av begrepet flom. En måte å definere det på er at flom oppstår når vannstanden i innsjøer og elver går ut over det normale, noe som fører til at vannet flommer ut over landmasser som ellers er tørre. Flom er en forholdsvis stor vannføring i en elv. … I enkelte elver med naturlige eller kunstige bredder, kan det være praktisk å definere flom som en vannføring som går over breddene.» (NVE, 2022)
Hvorfor oppstår flommer? En unik faktor for Norge er store snømengder som har kommet gjennom vinteren, og som slippes raskt når våren kommer, og snøen smelter. Ifølge NVE (2022) er de vanligste årsakene til flom snøsmelting, regn eller en kombinasjon av disse. For de litt større vassdragene er det ekstra stor fare for storflom når snøsmeltingen starter sent om våren. Hvis man i tillegg har regn og større mengder nedbør vil flomfaren forsterkes. For mange store elver i Norge vil det være to markerte flomsesonger, en om våren og en om høsten, men flom kan oppstå i alle årets måneder. Vårflommen skyldes gjerne snøsmelting, mens høstflommen skyldes mer nedbør (NVE, 2022).
I NEVINA kan man hente ut en flomindeks rapport. Her får man opp to tabeller en som heter RFFA-2018 (døgnmiddel) og en som heter NIFS (kulminasjon; men hvis arealet er større enn 60 km2 vil ikke kulminasjon bli utregnet). Det vil også bli vist en flomfrekvenskurve for RFFA-2018. Det er kanskje vanskelig å vite hva disse verdiene betyr hvis man ikke vet hva døgnmiddel eller kulminasjon er.
Døgnmiddel – Her er det middelverdiene fra ett døgn som blir brukt.
Kulminasjon – Her er det kulminasjon eller den høyeste verdien fra ett døgn som blir brukt.
Det er kanskje viktigere å vite kulminasjonsverdien for de som skal forebygge flomskader, siden den kan fortelle mer om hvor stort skadeomfang en flom vil ha. Disse verdiene blir også presentert i intervaller for hvor sannsynlig disse flommene er. Her betyr Q5 at dette er en 5-års flom, men det betyr altså ikke at den oppstår hvert 5. år, men det er 1/5 eller 20 % sannsynlighet for denne flomhendelsen.
Vi har alle hørt om klimaforandringene, men hva har dette å si for framtidige flommer? Vi har hørt mye om hvordan den gjennomsnittlige temperaturen på jorden er på vei opp, og hvordan dette vil påvirke jorden med blant annet å smelte isen i Arktis som igjen vil føre til økt havnivå på planeten. Men hvordan disse forandringene påvirker framtidens flommer er ikke så mye snakket om.
Ifølge NVE (2022) bidrar klimaendringene til høyere temperaturer og mer ekstremvær. Dette vil igjen føre til mer nedbør og hyppigere perioder med styrtregn. Som før nevnt vil slik nedbør gi en økt fare for flom. Det er de mindre vassdragene som er utsatt for slike regnværsflommer, og disse er vanskeligere å varsle enn vårflommene i de store vassdragene (NVE, 2022).
I NEVINA kan man legge til et klimapåslag når man skal generere feltparametere. Dette er et påslag som tar hensyn til hvordan klima vil påvirke flommene i framtiden. Hvordan klima vil påvirke flommene i framtiden varierer etter hvor store bekker eller elver man ser på. De små bekkene, som gjerne flommer grunnet store mengder nedbør, vil få en økt mengde med flom, ettersom det vil bli en økt nedbørsmengde og oftere styrtregn fra klimaendringene. De store elvene, som i større grad er påvirket av snøsmeltingen, vil ikke bli like påvirket av klimaendringene. I rapporten: Rapport (nve.no) blir det beskrevet hvilke klimapåslag som er anbefalt for ulike flomsoner.
Økt vannstand og flom har alltid eksistert, og man kan finne spor av dette på såkalte «flomsteiner». Noen vil derfor påstå at slike flommer vi ser nå, har også eksistert før, og dette er normalt. Men de store flommene man har sett tidligere, skjedde mye sjeldnere, og forskjellen i framtidens flommer er at de store og ødeleggende flommene vil skje mye hyppigere enn før. Dette er på grunn av at det vil bli mye mer ekstremvær i framtiden.
Så hvordan skal vi unngå flommer i framtiden? Det første man må tenke på er hvor og hvordan vi skal bygge nye bebyggelser. For å vite hvor det er relativt trygt å bygge med tanke på flom, har kommuner eller fylker retningslinjer. NVE har også ulike veiledere og retningslinjer. Slike retningslinjer blir publisert på NVE sin nettside, og de blir jevnlig oppdatert. Her kan man finne publikasjoner fra NVE : https://www.nve.no/om-nve/publikasjoner-og-bibliotek/publikasjoner/
Får å vite om det er trygt å bygge på et område, er det viktig at man i forkant har studert området man skal bygge på. Her har NVE for eksempel ulike flomsonekart som gjør det lettere å vite hvor det er trygt å bygge. Her kan man lese mer om flomsonekartet: https://www.nve.no/naturfare/utredning-av-naturfare/om-kart-og-kartlegging-av-naturfare/om-kartlegging-av-flaumfare/
Det er også ulik toleranse for flom etter hva det er man skal bygge. For eksempel vil et sykehus ha strengere regler for hvor sannsynlig det kan være at det oppstår en flom, her vil man måtte ta hensyn til en 1000 års flom, med klimapåslag. Mens for et vanlig bolighus vil man ta hensyn til en 200 års flom.
Kilder :
NVE (2022, Publisert 25.03.2020 , sist oppdatert 28.03.2022). Hva er flom? Hentet fra: Hva er flom? - NVE
